BUDEIA OG BONDEGUTTEN - Familieleir i Langedrag naturpark

Ferieturen vår denne sommeren gikk til Langedrag naturpark. Her ligger en fjellgård 1000 meter over havet, mellom Hallingdal og Numedal. Her skulle vi delta på en familieleir med masse nærkontakt med forskjellige dyr, og innføring i gammeldags gårdsdrift. En drømmepakke for ungene, må vite. Men veien var lang for små barn og deres opphav. Vi tok noen stopp underveis, som her ved Vøringsfossen. Pappa var for første gang sammen med barna sine ved bratte stup, og var ikke lite nervøs. Aksel ble grundig bundet fast i bæremeisen, og Sunniva ble holdt godt fast i hånden...Vi ville ikke utsette ungene for en så lang biltur på èn dag, så vi delte reisen opp, og overnattet i en enkel hytte på et deilig sted ved starten av Hardangervidda...Dagen etter brukte vi ca 3 timer på resten av strekningen, og var fremme på Langedrag i god tid til starten på leiren. Og her var det rett på sak: Sunniva fikk seg en solid ridetur allerede samme ettermiddag. Hun viste frem lovende rideteknikk...Tidlig morgenen etter fikk Sunniva og Aksel merke på kroppen at livet på en gård ikke er noen tur i parken. Før frokost bærer det ut i fjøset for stell av geitene...Sunniva viste også her frem sine talenter da hun klarte å melke geitene på egen hånd. For deretter å gi melka tilbake til dem...Pappa fikk ikke til å skvise melk ut. Langt mindre å smake på melka (ett sted går grensen)...Første hele dag på leiren gikk vi opp til gårdens seter, der vi lærte om gamle dagers seterliv...Her lærte Sunniva blant annet å spikke, trygt veiledet av mamma...Vi hadde med oss hest med kløv til seteren, og denne hadde nettopp fått et føll som fulgte etter moren overalt, og som Sunniva fant tonen med...Dagen etter gikk vi i nydelig solskinn forbi seteren og opp til et fjellvann...Her fikk Sunniva prøve seg på pinnebrødsteking...Høydepunktet her oppe ved vannet var kanoturen. Både for Aksel og Sunniva er dette første gang i kano. Mamma og pappa derimot, har vært ute i slike fremkomstmilder før. Vi traff faktisk hverandre på en kanotur:)Vel tilbake på gården er det tid for tåving av ull, som også er pensum i gammeldags gårdsdrift. Her er det leirleder og budeieveteran Karianne som viser hvordan det skal gjøres...Men det viktigste på denne familieleiren er altså nærkontakten med alle mulige forskjellige dyr, både fra tradisjonell gårdsdrift og fra den norske villmarken. Her får vi komme veldig nær både fjellrev......reinsdyr (som nesten løp oss i senk)......og selvsagt det norske sjefsdyret, elg. Elgene her på Langedrag er dyr som på grunn av forskjellige uheldige omstendigheter ikke klarer seg selv ute i naturen.Sunniva fikk mate en av elgene fra hånden, en gulrotbit kan ikke en elg si nei takk til...Videre hilste vi på gauper...Disse fikk vi ikke komme inn til (det går liksom en grense der), men Tuva Thorson, Langedrags leder og datter av grunnleggeren sjøl, vet hvordan hun skal kommunisere med dem. Hun demonstrerer dette for oss, veldig fasinerende...Men dette var bare oppvarmingen. Aksel og pappa gjør seg klar for det store høydepunktet......nemlig ulv. Langedrag naturpark har 3 tamme ulver, og 5 ville. Paradoksalt nok er det de tamme som er de desidert farligste. De er nemlig farlige for alle andre enn de 2 personene de ser på som en del av flokken sin...Tuva er en av disse to personene. Hun gikk inn til dem, kommuniserte med dem, og forklarte oss fortløpende hva som skjedde. Her snerrer ulvene, men ikke mot Tuva. De er uenige seg imellom om rangen sin i flokken, og dermed om hvem som har rett på Tuvas oppmerksomhet. Dette var en veldig fin og spennende opplevelse...Jeanette ble også med på et besøk inn til de ville ulvene, med Tuva som guide. De satt i en ring inne i ulvens område, ulvene nærmet seg gradvis til de bare var et par meter ifra, og Tuva fortalte det meste som er verd å vite om ulv (bildet er uskarpt fordi pappa stod på lang -og trygg- avstand og knipset. Jeanette i rød jakke, en ulv skimtes bak hun som sitter ved siden av)...Midt på gården ligger tunet, der mennesker og dyr tusler rundt i skjønn forening, og for eksempel kyr og okser er vant med at folk kommer og klapper dem...Mamma har bakgrunn fra gårdsdrift, og koste seg storligen sammen med kretturet i tunet...Om ulven var høydepunktet for oss voksne, var nok det å ri det kjekkeste av alt det kjekke for de små. Aksel debuterer på hesteryggen på leirens siste dag...Sunniva ridde hver dag, og fikk mer og mer kontroll. Bare se her: uten å bruke hendene......bak frem i salen......stående på hesten (riktignok mens hesten stod i ro, men dog)...
...og sist, men definitivt ikke minst: i trav! DET var gøy!En glimrende avslutning på en suveren leir. Vi må tilbake hit til Langedrag, det er sikkert. Men etter 5 dager var det slutt, vi satte oss i bilen og kjørte i 4 timer ned til Bø i Telemark, der vi overnattet på den veldig trivelige Verpe gård (i hytten til venstre i bildet)......og avsluttet ferieturen med en halv dag i Sommerland i Bø, der ungene koste seg i vannet...Litt surt å ha billett til alle de sinnsykt kule tingene i Sommerland (vann-berg-og-dalbane, magesuget og mer av samme slag) uten å ha tid til å benytte seg av det, tiden gikk med til ungene. Aksel elsker vannet......og Sunniva dristet seg ut i storflommen sammen med pappa. Her gikk det fort!Men allerede klokken 14 måtte vi sette oss i bilen for å starte på den lange turen over fjellet og hjem. Dette har vært en kjempesuksess av en ferietur, Langedrag naturpark falt virkelig i smak både hos opphav og avkom. We`ll be back!

SYKKEL, SANDKASSE OG ST.HANS

En stor milepæl er passert i Sunniva sitt liv. Hun er ferdig med bleiene, og belønningen vi lenge har lovet henne når dette er på stell, er nå kjøpt inn: Sunnivas første sykkel.Men det er ikke bare bare å få henne i gang med selve syklingen. Hun har ikke mye trening på trehjulssykkel og lignende fra før, og etter et halvstygt fall på første sykkeltur, sliter vi litt med å få henne på sykkelen igjen. Men vi lykkes til slutt, og litt etter litt blir Sunniva mer og mer fortrolig med den nye investeringen...En annen nyvinning i den Mjølhus-Theissiske husholdning er sandkasse til ungene. Spesielt Aksel har i barnehagen tydelig demonstrert at sandkasse er stor stas. Så det var høytid i hagen da pappa hadde spikret denne kassa sånn noenlunde sammen... Også Aksel har passert en stor milepæl siden forrige bloggrapport. Han har for så vidt kunnet gå lenge allerede, men han valgte som regel å krype når han skulle fra A til B. Men det er helt slutt på krypingen nå, han trasker rundt på egen hånd, og tidvis i bra tempo også...Silje og lille Oskar er på sommerferie i Stavanger, og er mye på besøk hos oss i sommerhagen. Oskar er ca 3 måneder yngre enn søskenbarnet Aksel, men er flinkere enn ham til å gå...Aksel er skikkelig pappadalt for tiden. Hvis ikke pappa bærer rundt på ham, blir reaksjonen ofte noe i denne retning:Det er jo stas for pappa da, å være så populær...Men bevares, det er jo kjekt med mamma også innimellom...Når det gjelder Sunniva, er nok mamma og pappa nokså like i popularitet for tiden. Trassalderen som hun nyter i fulle drag, går noenlunde like mye utover oss begge...Men mesteparten av tiden er hun en snill jente. Og forrige uke fikk hun nok en gang oppleve St.Hans ved fotballbanen. En kikk på bloggpostene for juni/juli 2009 forteller om den skrekkfilm-lignende bålbrenning-av-troll-opplevelsen hun fikk i fjor. Denne gangen hadde de kreative arrangørene snekret sammen nok et genialt uhyre til bålbrenning: Frankensteins monster:Aksel og pappa gikk hjem før bålet ble tent fordi Aksel ikke var helt i form, men mamma og Sunniva fikk med seg båltenningen...Frankensteins monster fikk smake på St.Hansbålets vrede...Det næmer seg ferietid for familien Mjølhus Theiss. Om halvannen uke reiser vi på ferie til Langedrag naturpark ved Nesbyen. En solid rapport derfra her på bloggen loves herved!