Vinterlandet

Makan til vinter har vi vel aldri sett i denne delen av landet. Sunniva koser seg i snøen, dette er fra en kveld der mamma laget snølykt ute i hagen...Mamma elsker dette vinterværet. For henne kan snøen gjerne ligge til vi nærmer oss 17.mai ser det ut til, hun er ute på ski nesten hver dag. Pappa er adskillig mindre begeistret, han er en frostpinne av de sjeldne. Jeg har aldri gledet meg så mye til sommeren som jeg har gjort denne vinteren. For ungene er det selvsagt stor stas med snø, Aksel er blitt konge på UFO-akebrettet...Og Sunniva koser seg med kakao i vinterkulda...Et høydepunkt for Sunniva nå på nyåret var karnevalet i barnehagen. Der var hun utkledd som pusekatt...Aksel hadde også et høydepunkt som han nok vil huske hele sitt liv: han smakte sjokolade for første gang...Men Aksel har ikke bare hatt gode opplevelser i det siste, han hadde en sykdomskule som ikke var stas i det hele tatt, med dårlig nattesøvn, oppkast, feber og en stygg hoste. Men han smiler tappert fra sykesengen...Mamma pleier å legge Aksel, pappa pleier å legge Sunniva. Nå for tiden leser vi mye fra boken Pelle og den usynlige vennen, som Sunniva fikk til bursdagen av fadder Harald...Bursdager ja. Vi har hatt 2 store bursdagsselskap hjemme hos oss den siste tiden. 10 januar var Sunniva 3 år. Farmor hjelper henne å åpne en av presangene. Søskenbarn Robyn følger med...Det har blitt en tradisjon at Gunther mekker sammen en quiz når vi har bursdagsfeiring hjemme hos oss. Her sitter Emil, Linda, Farfar og Tante Lill og grubler over spørsmål om de 3 første årene av Sunniva sitt liv...På Aksel sitt rom sitter Mormor, Amalie og Farmor og prøver å løse oppgavene...Aksel fylte ett år 22. februar. Vi feiret dagen før,siden det var en søndag. Aksel opplever sin første bursdagskake...Vinteren vil bare ikke slippe taket. Pappa fortsetter å drømme om sommeren. Og flykte inn i en illusjon om at den allerede er kommet. I dag fant jeg frem grillen for sommeren, og innledet grillsesongen med lett svidde pølser og tungt svidde pølsebrød. Tydelig at grillferdighetene er rustne etter en lang vinter...Det var alt for denne gang, litt forskjellig småplukk etter de første ukene av det nye året. Sjalabais fram til neste bloggpost!

Oskar ble døpt i romjulen

Jeanettes lillesøster Silje, hennes samboer Robbie, og deres lille Oskar feiret julen i Sandnes/Stavanger. Det var stor stas å få mye tid sammen med dem igjen. De bor i Bristol, så vi ser dem ikke så ofte. Det store høydepunktet ved siden av julehøytiden var dåpen til lille Oskar, som ble født i mai 2009. På tredje juledag var det tid for dåp i Gand kirke (bildet er fra Gands nettside og er tatt om sommeren, i virkeligheten var det full vinter og snø på dåpsdagen)...Selv om Oskar ble døpt i Gand kirke (Gunther har jobbet der i 10 som prest og har derfor gode kontakter i forhold til å få tillatelse til å arrangere en egen dåpsgudstjeneste), blir han ikke medlem i denne menigheten eller i Den Norske Kirke. Det er mer naturlig å finne en god menighet i Bristol der han kan bli medlem. Uansett, Silje og Robbie ville gjerne at han skulle døpes her...Og de ville gjerne ha onkel Gunther som dåpsprest. En stor ære for meg! En liten flokk var samlet til dåpsgudstjeneste i det store kirkerommet (Sunniva ville heller stå oppe med pappa enn å sitte i kirkebenken)...Tante Lill (som er en av fadderne) fikk æren av å være gudmor. Det er egentlig et begrep som ikke er i bruk lenger i vår kirke, men det høres kult ut. Det innebærer i dette tilfellet at hun bærer Oskar ved dåpen og svarer "ja" på vegne av foreldre og faddere på spørsmålet om man ønsker at Oskar skal døpes i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og høre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus til...En stor takk går til Jeanettes og Gunthers gode venn Bengt Norbakken, kantor i Gand menighet, som midt i en EKSTREMT travel jule- og romjulstid (kantorer jobber som galeislaver på denne tiden) tok seg tid til å spille på vår lille gudstjeneste...Så var det tid for de obligatoriske fotograferingene foran alteret. Robbies foreldre Linda og Elwin kom til Sandnes for å være med på dåpen til barnebarnet. Oskar var i kanonform...Dåp handler om anerkjennelse. Og om bånd som bindes. Anerkjennelsen fra Gud er veldig konkret i dåpen, Han tar imot lille Oskar som sitt barn, og forplikter seg til å elske ham og gi ham sin omsorg, tilgivelse og beskyttelse. Oskar knyttes sammen med Jesus, de tilhører hverandre, de er bundet sammen. Samtidig handler dåpsfeiringen om en familie som samler seg rundt lille Oskar, som anerkjenner ham og verdsetter ham, gleder seg over at han er til, og inkluderer ham i sitt fellesskap...Ikke minst hos søstrene sisters vil Oskar alltid ha en høy stjerne (så lenge han ikke tygger for høyt)...En stor dag er det også for mormor, som her har samlet alle sine 5 barnebarn rundt seg: Oskar, Aksel, Sunniva, Amalie og Emil...Mormor inviterte til fest etter gudstjenesten, for å fortsette å gjøre stas på det nyeste tilskuddet i barnebarn-samlingen...Etter deilig pinnekjøtt bugnet bordet av alskens kakedigg...Stolte foreldre spretter dåpskaken...Robbie flesket også til med en finfin tale. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag hjemme hos svigermor og Leif...Kjære Silje, Robbie og Oskar: tusen takk for gode dager sammen med dere i julen, og tusen takk for at jeg fikk æren av å døpe lille Oskar. Vi gleder oss til nye gode stunder sammen med dere:)