Familien Mjølhus Theiss: juni 2010

søndag 27. juni 2010

SYKKEL, SANDKASSE OG ST.HANS

En stor milepæl er passert i Sunniva sitt liv. Hun er ferdig med bleiene, og belønningen vi lenge har lovet henne når dette er på stell, er nå kjøpt inn: Sunnivas første sykkel.

Men det er ikke bare bare å få henne i gang med selve syklingen. Hun har ikke mye trening på trehjulssykkel og lignende fra før, og etter et halvstygt fall på første sykkeltur, sliter vi litt med å få henne på sykkelen igjen. Men vi lykkes til slutt, og litt etter litt blir Sunniva mer og mer fortrolig med den nye investeringen...

En annen nyvinning i den Mjølhus-Theissiske husholdning er sandkasse til ungene. Spesielt Aksel har i barnehagen tydelig demonstrert at sandkasse er stor stas. Så det var høytid i hagen da pappa hadde spikret denne kassa sånn noenlunde sammen...

Også Aksel har passert en stor milepæl siden forrige bloggrapport. Han har for så vidt kunnet gå lenge allerede, men han valgte som regel å krype når han skulle fra A til B. Men det er helt slutt på krypingen nå, han trasker rundt på egen hånd, og tidvis i bra tempo også...

Silje og lille Oskar er på sommerferie i Stavanger, og er mye på besøk hos oss i sommerhagen. Oskar er ca 3 måneder yngre enn søskenbarnet Aksel, men er flinkere enn ham til å gå...

Aksel er skikkelig pappadalt for tiden. Hvis ikke pappa bærer rundt på ham, blir reaksjonen ofte noe i denne retning:

Det er jo stas for pappa da, å være så populær...

Men bevares, det er jo kjekt med mamma også innimellom...

Når det gjelder Sunniva, er nok mamma og pappa nokså like i popularitet for tiden. Trassalderen som hun nyter i fulle drag, går noenlunde like mye utover oss begge...

Men mesteparten av tiden er hun en snill jente. Og forrige uke fikk hun nok en gang oppleve St.Hans ved fotballbanen. En kikk på bloggpostene for juni/juli 2009 forteller om den skrekkfilm-lignende bålbrenning-av-troll-opplevelsen hun fikk i fjor. Denne gangen hadde de kreative arrangørene snekret sammen nok et genialt uhyre til bålbrenning: Frankensteins monster:

Aksel og pappa gikk hjem før bålet ble tent fordi Aksel ikke var helt i form, men mamma og Sunniva fikk med seg båltenningen...

Frankensteins monster fikk smake på St.Hansbålets vrede...

Det næmer seg ferietid for familien Mjølhus Theiss. Om halvannen uke reiser vi på ferie til Langedrag naturpark ved Nesbyen. En solid rapport derfra her på bloggen loves herved!

Prestens avdeling

Når jeg legger ungene om kvelden, har vi en bønn vi ber sammen. Vi ber om at de hver dag skal få erfare og vite om Guds kjærlighet, Guds nåde, Guds nærvær i deres liv og Guds store kraft. Dessuten ber vi om at de hver dag skal få være til velsignelse for de menneskene de har rundt seg, og et vitne for dem om hvem Jesus er og hva han har gjort for oss. Noen vil kanskje tenke at dette er svære ting å be om for så små barn. Hvordan kan de erfare Guds kjærlighet, nåde, nærvær og kraft? Og hvordan kan de velsigne mennesker og fortelle om Jesus? Vel, vår alles kjære Anne-Cath. Vestly, som nettop forlot oss, sa at vi ikke skulle undervurdere de små barna. De får med seg mye mer enn vi tror. Jesus var også inne på noe av det samme, da han sa "La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til!" (Markus 10,14). Uansett, det er ikke bare 1- og 3-åringene som kan være som små barn. Jeg kjenner meg ofte igjen selv, kan jeg virkelig begripe det som har med Gud å gjøre? Og kan jeg virkelig velsigne menneskene rundt meg, og fortelle om Jesus gjennom ord og handling? Ja, hvis jeg åpner sansene mine og hjertet mitt for det som skjer rundt meg på samme måte som Aksel og Sunniva gjør, har den samme nysgjerrighet og livsglede som dem, da vil Gud både kunne tale til meg, og gjøre meg til et talerør for Ham. Og det gjelder deg også, så vidt jeg kan begripe.

I CD-spilleren

Genesis er som kjent gudfedrene innen progressiv rock. Og det å samle opp hele katalogen deres er en omstendelig prosess. Heldigvis. For da har de fleste av oss mye snop i vente. Disse gutta leverer, gang på gang på gang (dessverre må jeg kanskje si "leverte", for vi må tilbake til 1997 for å finne forrige studioplate-slipp). Uansett, en undervurdert epoke i bandets karriere, er tiden etter at Peter Gabriel forlot bandet i 1975, men før det tok av for alvor kommersielt i 1983. Jeg har såvidt kommet i gang med å samle plater fra denne perioden, og vil i den forbindelse på det varmeste anbefale A Trick Of The Tail fra 1976, første plate uten Gabriel, med trommis Phil Collins som vokalist. Dette er aldeles nydelig materiale fra begynnelse til slutt. Åpningssporet Dance On A Volcano er klassisk prog med et lett psykedelisk snitt, ikke akkurat Jeanettes favorittlåt, men du verden som dette driver. Tony Banks (keyboard-guruen, selve grunnfjellet i Genesis) går fullstendig av skaftet her. Her er nydelige ballader som Entangled og Ripples med magiske melodilinjer. Og her er drivende låter med sleipt trommearbeid og hypnotiserende flinkis-instrumentalpartier, som Robbery, Assault and Battery. Denne er et must, løp og kjøp!

Film-terningen

Batman-filmene hører hjemme i kategorien Gunthers favorittfilmer. Først ute var Batman i 1989, Tim Burton regisserte, Michael Keaton var Bruce Wayne/Batman, og selve trekkplasteret var Jack Nicholson som The Joker. De første filmene kombinerte en mørk og dyster atmosfære, deilig humor og en eventyraktig tegneserieverden. Denne første filmen er fullkommen, ekstremt underholdende og slitesterk. Terningkast 6. I 1992 kom oppfølgeren Batman Returns. Nok en gang stod Tim Burton for regien, Keaton gjentok rollen som Wayne/Batman, og hovedskurken var The Penguin i Danny De Vitos skikkelse. Dessuten deltok en über-lekker Catwoman, spilt av Michelle Pfeiffer. Denne filmen er et par hakk mørkere enn forgjengeren, ikke egnet for små barn. En glitrende film, men ikke helt på nivå med den magiske eneren. Terningkast 5. Filmselskapet mente imidlertid at Batman Returns ble for mørk, og film nummer 3 ble en reaksjon på toeren, Batman Forever fra 1995, med Joel Schumacher som regissør. Val Kilmer overtok Wayne/Batman-rollen, og det at skurken The Riddler ble spilt av Jim Carrey, skulle si det meste om filmseriens retningsforandring. Tommy Lee Jones spilte Two Face, filmen er fargesprakende, fartsfylt og crazy. Det fungerer bra, men ikke så bra som de dystre forgjengerne. Terningkast 4. Så kom mageplasket i 1998 med kalkunen Batman & Robin. George Clooney dreit seg ut i rollen som Wayne/Batman, men han var kunstnerisk sammenlignet med hovedskurken, Arnold Schwarzenegger som Mr. Freeze. Dette er en idiotfilm av de helt sjeldne, enda mer farger og eksplosjoner enn forgjengeren, men både helter, skurker og plot mangler totalt sjarm og troverdighet. Terningkast 2. Filmens viktigste funksjon var at den trigget en reaksjon i Batman-filmserien. Eller snarere en revolusjon. I 2005 kom Batman Begins, fortellermessig uavhengig av de 4 første filmene, med Christopher Nolan som regissør, og Christian Bale som Wayne/Batman. En mye mer realistisk tilnærming, og en helt annen dybde i karakter- og samfunnskildringen. Filmen presterer det kunststykket at den konkurrerte med den første Batman-filmen om å være min favoritt i serien. Det hjelper godt på at Liam Neeson er skurk, og at Gary Oldman, Michael Caine og Morgan Freeman er med i viktige roller. Terningkast 6. Og likevel, den beste filmen i serien er den foreløpig siste, The Dark Knight fra 2008. Nolan er regissør igjen, Bale, Oldman, Caine og Freeman gjentar sine roller, og Heath Ledger klarer det mesterstykket å gi Jack Nicholson konkurranse i rollen som den beste The Joker. Dette er en magisk film, og der Nicholson var en ond men sjarmerende Joker, gjør Ledger en skurk som er ren ondskap tvers gjennom, uten noen forsonende trekk. Denne filmen trollbinder deg fra start til slutt, Terningkast 6. Og den kommersielle suksessen til de siste to filmene (Dark Knight er tidenes nest mest innbringende film, etter dustefilmen Titanic), sikrer oss at det kommer flere filmer i denne gromme filmserien. Warner Brothers har antydet 2011 som mulig tidspunkt for neste film. Jeg gleder meg som en unge allerede.

Fotball-synsing

En ny sesong er i gang i England, og for første gang så lenge jeg kan huske, har jeg ikke noe håp om at Pool skal vinne ligaen. Sesongen i fjor var en katastrofe, her må ting bygges opp igjen stein for stein, og kanskje vi skal ha som mål å vinne ligaen om 3 år? Ny manager er på plass, og jeg må si jeg har tro på Hodgson. Erkebrite, gammel ringrev, en mann som kan få sjela tilbake i klubben. Håper jeg. Nye eiere MÅ vi ha, og det er visstnok like rundt hjørnet. Og så må vi doble antallet superspillere. Et par til som Gerrard og Torres. Ny stadion trengs, tenk på hvor mye mer penger United får inn enn oss på billettinntekter når de får 77.000 på kampene (eller hvor mange det nå er som møter opp på Biblioteket når de har hjemmekamp), mens vi har 44.000. Kamp etter kamp etter kamp. Vi kan ikke konkurrere mot dette, selv om vi vinner med utklassingsmargin når det gjelder stemning på hjemmebane. Men fremfor alt: vi må begynne å få opp egne spillere igjen. Scousere fra Akademiet, som blør for drakta. Så det er en lang vei å gå. Men vi er på vei dit! :)

Familien Mjølhus Theiss

søndag 27. juni 2010

SYKKEL, SANDKASSE OG ST.HANS

Om oss

Prestens avdeling

I CD-spilleren

Film-terningen

Fotball-synsing

Gilde lenker til viktige ting:

Bloggarkiv