VI ER PÅ PLASS I FREDRIK STANG !

Fredag 03.april overtok vi vår nye bolig på Trones. Påsken ble preget av innflytting og utvasking av mellomstasjonen på Hana, men nå er vi kommet ganske bra i orden, og det er en god følelse å være på plass i drømmeboligen!Deilig med vedfyring, Sunniva koser seg med litt snadder fra bokhylla...Her kan vi kose oss med frokost ute i morgensolen på framsida......og så kommer solen til balkongsiden om ettermiddagen... Aksel har sin soveplass på dagtid her ute: Men, på samme måte som i Sunnivas spedbarnstid i det overstadig farlige Down Under, er det mange truende farer for en liten Fredrik Stang-beboer også...Da er det godt å ha en Labbetuss som passer på. Oskar, som kom inn i familien samme helgen som vi flyttet inn, kommer godt overens med lillebror...Aksel er to måneder gammel nå, og godt fornøyd med livet så langt, later det til. Han er mye roligere enn Sunniva var de første månedene, kanskje fordi han har adskillig mindre stressede foreldre enn storesøster hadde nede i Perth for to år siden...TV- og stereokroken er også kommet opp å gå. Gullfint! :) Enda en brikke som er kommet på plass, er at pappa har fått jobben som misjonskonsulent i Stavanger Bispedømme. Denne jobben handler om kirkens internasjonale fokus. 6 av misjonsorganisasjonene samarbeider med Stavanger Bispedømme om å spre misjonsengasjement i bispedømmets menigheter, blant annet gjennom menighetenes misjonsavtaler. Misjonskonsulenten jobber med å inspirere menighetene til misjon, og har dessuten ansvar for å holde relasjonen varm mellom Stavanger bispedømme og vårt samarbeidsbispedømme i Sør-Afrika (det blir garantert tur på meg ned dit om ikke alt for lenge:) ). Jeg begynner i stillingen i august, og skal bruke tiden frem til det til å avslutte skikkelig i Gand. På hjemmebane har dette den gledelige konsekvens at pappa får flere kvelder og helger sammen med mamma og med sine søte små...Bloggpostene bør komme oftere nå, når vi endelig har internett i heimen igjen for første gang siden februar. Men jeg lover ingenting i disse travle 2-barnstider:) Sjalabais til neste gang!

MELLOMLANDING PÅ HANA

Nå er det halvannen uke siden vi flyttet inn i Are Frodes vei 5 på Hana. Som tidligere fortalt har våre gode venner Janne og Frode vært veldig snille med oss, og lar oss bo i deres nykjøpte bolig, som de ikke flytter inn i på lenge enda, fordi de skal pusse opp. Dette er en glimrende løsning for oss den måneden vi er hjemløse. Det var en merkelig og vemodig opplevelse å flytte ut alt fra Hovemarka, vaske ut, og overlevere leiligheten til kjøperen mandag 03.mars. De dagene vi stod midt i flyttesjauen (en meget travel og slitsom periode, der flyttesjau skulle kombineres med første uke av Aksels tilværelse ute i dagslyset), bodde vi hjemme hos familien Njå, som var på vinterferie. Her fikk vi blant annet besøk av farmor og farfar fra Tau, som koste seg med barnebarna…Tante Silje var også hjemme fra Bristol i en uke for å treffe Aksel og oss andre, hun og Robbie venter selv barn i mai. Både gravide kvinner og nyfødte barn trenger mye søvn. Aksel har det helt utmerket i halsgropen til tante…Familien Njå kom hjem fra vinterferie, Emil og Tante Lill gleder seg til Aksel og resten av familien Mjølhus Theiss skal bli naboer 200 meter lenger nede i samme gate…I Are Frodes vei på Hana har vi MYE mer plass enn på de 51 kvadratene i Hovemarka. Aksel liker seg godt i sofakroken……og Sunniva har fått mye mer boltre-rom for både lek og bord-aktiviteter…Aksel sover godt utenfor stuevinduet. Legg merke til utsikten:Aksel har stort sett vært en snill gutt de første 2 ukene av livet sitt. Mamma har selvsagt masse nattevåk med amming, og pappa er litt frustrert over at Aksel er vanskeligere for ham å roe ned enn Sunniva var de første ukene. Sunniva måtte kanskje bæres noen timer hver natt, men hvis pappa gikk frem og tilbake og sang for henne, var hun i hvert fall rolig og koste seg. Aksel vil stort sett bare til puppen uansett hvor inderlig pappa prøver å synge. Her har han imidlertid funnet roen i sofaen…Men de siste dagene viser han litt tegn til at livet er mer enn pupp og søvn. Øynene er mer åpne, vi får litt mer blikkontakt, og han kan ligge og kose seg og følge med på lyder og synsinntrykk… Enda en spennende ting er hvordan Sunniva vil takle dette med å få en lillebror. Til nå har dette gått veldig bra, hun krever riktignok mye mer oppmerksomhet enn før, og viser tydelige tegn til at trass-alderen nå har begynt for alvor. Men at hun er glad i lillebror, er det ingen tvil om…Blant annet liker storesøster å synge for Aksel. Nyt dette opptaket, Sunniva Live at Hana, og en av hennes største hits, ”Snikkerboden”:
Onsdag 11. mars begynner Gunther på jobb igjen etter 2 ukers fødselspermisjon. Dette blir nok en stor utfordring for Jeanette, som skal gå hjemme med en nyfødt og en toåring. Gunther har trukket søknaden til stillingen som sokneprest på Lura (der han var med i teten til å få stillingen), på grunn av den håpløst gammeldagse boplikten for prester i statlige stillinger, som ville tvunget familien Mjølhus Theiss til å bo i et hus vi ikke vil bo i. I stedet er Gunther innkalt til et nytt intervju på bispedømmekontoret, til en veldig spennende stilling som misjonskonsulent i Stavanger Bispedømme. Her følger det ikke boplikt med, det blir tog-pendling opp til Stavanger, en glimrende løsning. Denne stillingen håper jeg inderlig at jeg får! Intervjuet er 17. mars. Og så kommer den store dagen 03. april, når vi overtar Fredrik Stangsgate 2b. Inntil da blir det begrenset med bloggposter, siden vi ikke har internett her i Are Frodes vei.

Velkommen i familien, Aksel ! :)

Alle som har opplevd det, vet det. Og de som ikke har opplevd det, har hørt
floskelen før. Men hvordan skal det ellers sies? Gleden er ubeskrivelig
stor. Lillebror kom med ekspressfart søndag 22.februar klokken 16.30,
3836 gram, 50 centimeter. Morgenen etter, da mamma og pappa spiste
frokost nede i sykehushotellets restaurant, landet navnet hans også.
Det har vært langt fremme i navnekonkuransen hele tiden, og drog til
slutt seieren i land. Morfaren til pappa het Aksel, og pappa selv har
Aksel til mellomnavn. Det er egentlig litt drøyt at pappa skal få
lillegutten oppkalt etter seg, for det er (som forrige gang) mamma som
er den store helten. Jeg må hente frem igjen ordene fra Australia-bloggen for to år siden: "Den store helten er uten tvil Jeanette. Jeg må bare ta hatten av for dere kvinner som har fått ansvaret for fødselene, vi mannfolk må nok bare ta oss en bolle." Når det er sagt, Sunnivas fødsel var en ekstremt
krevende og langvarig sak, det var litt annerledes denne gangen. Og før
noen arresterer meg og sier "det er lett for ham å si", må jeg
understreke at Jeanette selv sier at denne fødselen var en fantastisk
opplevelse...Jeanette kjente på rier tidlig søndag morgen, og vi reiste til sykehuset på
ettermiddagen. Riene kom da ca hvert 4. minutt, og begynte å bli
sterkere. Men vi følte ikke at vi hadde det travelt (rutinerte innen
dette gamet som vi var). Vi stoppet på en bensinstasjon og kjøpte avis,
og ankom føden klokken 15.30. Jordmoren var såvidt begynt på de
innledende forberedelsene, da riene plutselig ble mye sterkere og kom
hvert 2. minutt. Jordmor var ute og hentet en lege til noen
rutinekontroller, og da hun kom inn igjen, sa både hun og legen "Oj!"
De kunne se at ting var på gang. Gunther ble skyflet ut før
intimkontrollen, jeg gikk på toalettet en tur, og da jeg kom tilbake,
var de i ferd med å trille Jeanette inn på et føderom. "Hun føder!" sa
de. Vel inne på føderommet gjorde Jeanette unna 6 eller 7 pressrier,og vips, så var lillebror ute i frisk luft, mindre enn en time etter at vi ankom sykehuset!!Første filmsnutt av Aksel Mjølhus Theiss følger her:
Ikke lenge etter kom storesøster på besøk. Hun har vært hos Tante Lill og co under fødselen. Det var nok både stor stas og temmelig sjokkerende på en gang, dette her. For nå skal hun dele oppmerksomheten fra mamma og pappa som hun har vært vant med å ha alene, med en temmelig jevngod rival... Aksel har i løpet av det første døgnet også hatt masse besøk, blant annet av mormor og Tante Lill......og av farmor og onkel Sean...Vi går spennende tider i møte. Hvordan blir Aksel å ha med å gjøre om nettene? Blir det like tøffe tak de første 3 månedene som med Sunniva, da vi sov kanskje 4 timer pr. natt i gjennomsnitt? Og hvordan vil storesøster takle å ikke være alenehersker i heimen lenger? Følg med på bloggen!

Lillebror er kommet ut i dagslys!

En snau time etter at vi kom til sykehuset var lille bror født. Denne blogposten er mekket på mobiltelefon fra barselhotellet der vi overnatter. I morgen kveld kommer en adskillig grundigere blogpost skrevet hjemmefra, med bilder av lillegutten og erindringer fra fødselsforløpet. Men vi er veldig glade, og Jeanette sier hun hadde en fantastisk god fødselsopplevelse!

Da er vi i gang, dere!

Ja dere, det er en fin dag for fødsel. Søndag 22. februar, dagen før termin, kjenner Jeanette allerede i 5-tiden om morgenen at ting er i ferd med å skje. Vi hadde noen falske alarmer for et par uker siden, men dette er the real deal. Sunniva skal være hos Tante Lill mens vi er på sykehuset. Neste bloggpost blir et møte med lillebror:) Følg med!

Et nytt familiemedlem!

Neida, det er ikke lillebror som har ankommet enda, han drøyer fremdeles (èn uke til termin nå). Derimot har vi denne helgen hatt besøk av et annet nytt medlem i familien Mjølhus Theiss. Oskar har vært hos oss lørdag og søndag.Oskar er en to og et halvt år gammel blandings som har vokst opp i Stavanger hos moren til samboeren til en av Jeanettes kolleger. Da hun ble alvorlig syk, var det viktig for henne at hennes kjære Oskar havnet i gode hender. Nå har hun gått bort, og vi er klare til å overta Oskar når vi flytter inn i Fredrik Stangs gate. Denne helgen skulle Oskar få sine første dager med oss, for at vi skulle bli bedre kjent...Oskar fant seg godt til rette hos oss, så det ut til. Vi lot ham slappe av
noen timer sammen med Jeanette og Gunther i leiligheten til å begynne
med, mens Sunniva var hos familien Njå...Så var det tid for Sunniva til å treffe den nye bestevennen sin. Vi tok
Oskar med hjem til Onkel Are og Tante Lill, der det første møtet mellom
Sunniva og Oskar så slik ut:

Tydeligvis kommer Oskar også til å trives hos Tante Lill og co...Så var det tid for en liten luftetur, til akebakken der vi helt sikkert kommer til å gå masse tur med Oskar når vi flytter inn i Fredrik Stang.Pappa hadde egentlig tenkt å ta Sunniva med i svømmehallen, men Oskar stjal hele oppmerksomheten denne lørdagen. Derfor må pappa vente en uke med å vise frem for de andre badegjestene hva de siste ukenes knallharde styrketrening har gjort med kroppen hans...Vel hjemme i Hovemarka, og Oskar ser ut til å kose seg med sin nye famile...Den eneste i familien Mjølhus Theiss som kunne styre sin begeistring for det nye medlemmet, var pus. Hun gjemte seg under mamma og pappa sin seng fra første øyeblikk, og da pappa hentet henne frem etter mange timer og hun fikk se Oskar, flippet hun fullstendig ut, og måtte bare slippes ut av huset. Der ble hun helt til Oskar var reist hjem. Da vi fikk pus inn igjen søndag kveld, virket hun fremdeles vettskremt. Dette skal bli kjekt...Søndag var det tid for en tur til Brekko igjen. Oskar storkoste seg i snøen...Også denne gangen var vi sammen med familien Njå på Brekko. Her setter Onkel Are og Amalie nedover bakken med dødsforakt:Tante Lill ser ikke ut til å ha lært noe av grisevasken hun ble utsatt for av yndlings-svogeren sist søndag. Her er det Emil som får unngjelde, mens Oskar viser sin avsky:Oskar var helt utslitt etter en lang dag i snøen, og hvilte ut før han igjen returnerte til familien til matmor, der han skal være til vi overtar ham i begynnelsen av april. Men vi regner med å ha besøk av ham et par helger til før den tid. Sunniva går veldig spennende tider i møte. Ikke bare får vi en ny hund, det er egentlig den minst dramatiske forandringen. Når som helst kommer lillebror (det er ikke utenkelig at neste bloggpost handler om ham), om to uker flytter vi ut av Hovemarka, og om halvannen måned inntar vi Fredrik Stangsgate på Trones. Det blir mye for et lite barnesinn i tiden som kommer...

Sunniva spiser kvelds hos Tante Lill og Onkel Are.

Ny Settlers-kveld hos Tante Lill og Onkel Are, Sunniva skal snart i bingen, men først en brødbit til kvelds. Ingen enkel sak å få Sunniva i bingen nå for tiden. Mye energi som skal ut på kveldstid, og hun klatrer LETT ut av senga nå.
NB! Dette var første gang vi laget en bloggpost fra mobilen! Dette innebærer at vi kan lage bloggposter når vi er ute på farten og langt borte fra pc og kamera:)