Aksels store dag!

07.juni ble Aksel døpt i Gand kirke, og feiret med brask og bram i Fredrik Stangs gate 2c etterpå. Dette er den store dagen som markerer Guds JA til Aksel! Korsmerket er tegnet over ham, og 3 never med vann er helt over hodet; han tilhører Jesus, han er blitt Guds barn, og Den Hellige Ånds kraft og kjærlighet vil alltid være rundt ham og i ham. Ikke småtteri dette her, og det må feires med stil!

Men først må vi koste på oss et lite Australia-flashback i denne anledningen. For det er ikke første gang vi feirer dåp i familien Mjølhus Theiss. 11.februar 2007 ble Sunniva døpt i St.John Lutheran Church i Perth. Dåpskjolen er den samme, men barna ser ganske så forskjellige ut, selv om de er søsken. Ikke så rart kanskje, Sunniva var 1 måned gammel da hun ble døpt, Aksel 3 og en halv. Sunniva har vokst en smule siden dåpen sin kan man vel si, og her sitter hun i kirken og følger med på sokneprest Ola Hunsager (Jeanette og Gunthers vigselsprest) sine innledende ord om dåpens betydning. Hun var stille, rolig, andektig og reflekterende under hele gudstjenesten (NOT!! Hun var en propell av de sjeldne, og var helt fremme ved alterringen og terroriserte menigheten midt under gudstjenesten. Prestedøtre er ofte de verste...)Vi fortsetter litt med å sammenligne de to dåpsfeiringene: I Perth hadde vi besøk av mormor og Leif da Sunniva skulle døpes, så vi hadde da litt familie med oss...Da var det adskillig mer folksomt denne gangen. Her er nesten hele gjengen samlet ved døpefonten sammen med Ola prest:Aksel var den eneste (!) av de syv (!!) dåpsbarna som gråt under dåpsliturgien (prestesønner er ofte de verste), men det betyr lite og ingenting. Det var en veldig flott opplevelse. Etter gudstjenesten samlet vi oss hjemme i Fredrik Stang, til snitter, Australia-quiz, kaker og fotografering...Meget stolte besteforeldre: Gunthers far og mor, og Jeanettes mamma og Leif:En meget sterk line-up på fadderrekka sikrer at Aksel får bunnsolid oppfølging: våre gode venner Roar og Ingvild avbrøt sin flyttesjau (de flytter fra Bergen til England denne sommeren for å være med på å bygge opp en ungdomsmenighet helt fra bunnen), og kjørte med lille Marie ned fra Bergen på dagstur for å være med på dåpen og feiringen. De får følge i faddergjerningen av tante Anne Lill og onkel Odd Are, og av onkel Sean og tante Linda: Det er som nevnt et hovedpoeng ved dåpen at den markerer Guds ja til oss. Men i tillegg markerer denne dagen at Aksel har mange mennesker rundt seg som bryr seg om ham, og som kommer til å gi ham all den støtte og omsorg han trenger i årene som kommer. Det er stort å tenke på, og også dette kan bli sett på som et uttrykk for Guds godhet og omsorg for våre barn...Pappas viktigste oppgave i årene som kommer er å sørge for at lillegutten velger de riktige fotball-lagene (Liverpool og Vidar), og den korrekte musikksmaken (tung, gitarbasert rock fra 70- og 80-tallet)...Med både Gud, fotball og tungrock i bagasjen, så må det jo bli en happy fremtid for denne lille pjokken:) Tusen takk til alle dere som var med og gjorde denne dagen så bra! Gratulerer med dåpsdagen, Aksel!

Bruce Springsteen er sjefen!

Tirsdag reiste Gunther til Bergen og en fantastisk konsertopplevelse! Sjefen sjøl, Bruce Springsteen gjorde den første av to konserter på Koengen like ved Bryggen i Bergen, og jeg sluttet meg til mine gode venner fra Tau, Harald og Hans Arild, samt en kompis av dem som heter Håkon, og vi gjorde oss klare for 3 timer med rocke-kongen (de som hevder at Elvis har monopol på denne tittelen, kan ta seg et stev). Dette ble et musikkeventyr av de helt sjeldne. Hvordan den 59 år gamle skrotten klarer å levere med en så vanvittig intensitet i 3 timer er uforståelig. De allerede glimrende sangene blir spritet opp med mange hakk, og Bruce har en scene-personlighet som ganske enkelt gjør oss glade. Det var så utrolig kos. Ikke minst må det ha vært kos for småbarna som var med: en 3 år gammel jente på skuldrene til pappaen sin fikk synge inn i mikrofonen! Og en kanskje 5 år gammel jente fikk munnspillet etter at Sjefen hadde gjort The River. Jeg vet ihvertfall en ting: neste gang Bruce kommer til gamlelandet, skal pappa ta med seg både mamma, Sunniva og Aksel på konsert!

Men det var tross alt kvaliteten på konserten som var det viktigste. Høydepunktet for meg var Born to Run, som ble gjort identisk med plateversjonen, og som satt som en kule. Selv om det ikke er noen tvil om hvem som spilte hovedrollen, må vi ikke glemme The E Street Band. For en gjeng! En slik tight samspillende enhet, og en slik gnistrende spilleglede skal du lete lenge etter. Clarence Clemons på saxofon er blitt 67 år gammel, og herjer ikke rundt på scenen som før. Men han er selve definisjonen på ordet kul, og han spiller så vidunderlig vakkert. Gitarist Little Steven er Sjefens høyre hånd (selv om han står til venstre for ham på scenen), ham er det bare kjekt å se på, den tette gamle pluggen. Den store overraskelsen var den 18 år (!) gamle trommisen Jay Weinberg, som steppet inn for sin far som vanligvis trakterer trommene i E Street. Junior var helt utrolig, fjellstø og samtidig en villman som terroriserte trommeskinnene 3 timer i strekk. Og så har vi gitarist Nils Lofgren (bildet), som demonstrerte med all tydelighet at når du spiller gitar for Bruce Springsteen, så er det fordi du kan spille gitar. Soloen hans på Youngstown var uimotståelig vakker og velspilt.Dette var stor stas, det er helt sikkert. Når de 3 timene var over, visste jeg ikke hva jeg skulle si til de andre for å beskrive hva jeg syntes om opplevelsen. Og nå er jeg bare glad for at jeg fikk være med på dette.

Men en enda større opplevelse var Aksels dåp forrige søndag. Den har vi ikke laget bloggpost om enda, fordi vi venter på bildene. Men den kommer snart. Da skal vi også se på hvordan Jeanette og Aksel har hatt det i Bristol denne uka, der de sammen med Anne Lill har besøkt Silje, Robbie og ikke minst vårt nye familiemedlem, lille Oskar.

Aksel og Sunnivas femte søskenbarn er født!

26.mai kom lille Oskar til verden. Jeanettes søster Silje, som bor i Bristol sammen med sin Robbie (bloggleserne skal bli godt kjent med dem i august, når rapporten om vår Spania-ferie sammen med dem legges ut på bloggen), fødte lille Oskar tidlig om morgenen sist tirsdag. Mange gratulasjoner fra oss, vi gleder oss veldig til å bli kjent med Oskar. Fra før har Sunniva og Aksel 4 søskenbarn: Amalie, Emil, Robyn og Kristoffer. Nå er altså nummer 5 kommet til verden. Sunniva feirer gladmeldingen med jordbær...
Jepp folkens, vi har gått over i juni, og det er blitt sommer. Et av de sikreste sommertegnene er at de norske jordbærene er å finne, og det har ikke Sunniva noe imot i det hele tatt. Ellers har det ikke skjedd så mye veldig viktig siden forrige bloggpost (17.mai), men vi tar med litt småplukk mens vi venter på den store dagen 07.juni, Aksels dåp. Hagen har vært et hovedtema de siste ukene, vi håper å få den fin til dåpen. Anne Lill (Jeanettes søster) og Odd Are (svogeren vår) kom på overraskende hit-and-run besøk på skjærtorsdag og spadde opp hele hagen vår. Dermed er vi igang med å virkeliggjøre Jeanettes store drøm om å få hagen i orden så fort som mulig...Kanskje kan hagen bli fin til dåpen? Jeanette har ihvertfall fått på plass en finfin helle-sti ut til det som skal bli porten:Pappa derimot er ikke den store gartneren, det skal innrømmes. Kjekkere å drive dank i solen sammen med lillegutten...Forrige helg var vi i bryllup i Stavanger domkirke. Mette var Jeanettes studieveninne i Australia, og Christer var med henne ned, så vi ble kjent med dem begge. Bryllupet var et hyggelig gjensyn med den gamle Australia-gjengen, og minnene fra tiden Down Under strømmet på denne kvelden...Dagen etter tok Jeanette med seg ungene på dagstur til Sjernarøy. Sunniva fikk oppfylt en av sine store drømmer her i livet: å kjøre traktor!Pappa pleier å fortelle hjemme-snekrede eventyr til Sunniva, som dreier seg om ulike ting som hun blir fascinert av i hverdagen. Gravemaskinen, bossbilen og traktoren spiller ofte en hovedrolle...Så får vi se om Aksel arver Sunnivas lidenskap for tunge kjøretøy. Han har ihvertfall kommet godt igang med å sutte på ikke bare tommelen, men hele hånden...Pinsen har vært preget av fint vær og jobbing for pappa, men også litt tid ute i solen...Anne Lill og Odd Are har vært på kveldsbesøk til Settlers (som vi fire pleier å spille ca en gang i uken), og Amalie overnattet hos oss den natten. Amalie har i løpet av noen få måneder økt antallet søskenbarn hun kan skryte av fra 2 til 5...Det var litt forskjellig småplukk fra Fredrik Stangsgate. Neste bloggpost handler om den store begivenheten på søndag: Aksels dåp!

AKSELS FØRSTE 17. MAI

Gratulerer med dagen på etterskudd alle sammen! Vi hadde en fin 17.mai-feiring her i vårt nye lokalmiljø, Trones. For Aksel var dette selvsagt en helt spesiell milepæl, hans første nasjonaldagsfeiring. Han koste seg for det meste i vogna da vi fulgte barnetoget i Sandnes sentrum...Sunniva derimot var med og "gikk" i toget (det vil si at hun satt i vogna) sammen med Tante Lill. Dette har vi ikke noe bilde av. Oskar var også med ned til toget. Som hunder flest liker han ikke smell, så han ble litt skremt av korps-trommene. Men det er jo en forståelig sak at man blir skremt av korpsmusikk...Jeanette laget verdens høyeste kake i hele verden til feiringen hjemme hos Onkel Are og co. Den smakte sinnsykt godt, men den var så høy at uansett hvor lite stykke man prøvde å skjære seg (og pappa prøver jo alltid å begrense seg når han forsyner seg med kake), så endte man opp med et megastykke som man blir stappmett av...Dette er som sagt Aksels første 17.mai-feiring. Når det gjelder Sunniva, så er det hennes tredje. Vi koster derfor på oss et kjapt tilbakeblikk: Hennes første 17.mai foregikk i Perth, Western Australia i 2007...Hennes andre nasjonaldag ble feiret inne på Sjernarøy i 2008...Og denne tredje 17.maien hennes foregikk på Trones. Hun nærmer seg alderen der 17.mai er veldig stas for barna, men foreløpig er det en ting som er kjekkere enn både tog, flaggvifting, pølser, is og sjokoladekake: trampolinen hjemme hos the Njå`s...Det var en finfin dag, som begynte med 17.mai-frokost hjemme hos oss, barnetog i sentrum, pølsespising på Trones skole, middag og kake hos Njå`s, og deretter enda mer kake hos Jeanettes tante Kari og onkel Trond. Gunthers høydepunkt for dagen var at en fugl presterte å bæsje ned dressen hans:( Etter en slik lang dag er det deilig å slappe litt av på kvelden...Ellers er det travle men kjekke tider her i Fredrik Stangs gate. Gunther har hatt en travel periode på jobb med blant annet konfirmasjoner, nå har jeg ca en måned igjen på jobb, og skal bruke tiden til å legge alt til rette for menighetens ungdomsarbeid til høsten, slik at min etterfølger, hvem nå enn det blir (stillingen er lyst ut, søknadsfristen er 31.mai), får best mulige rammer for oppstarten. Jeanette har hatt det like travelt, det er ikke bare bare å gå hjemme med en 2-åring og en 3-månedering. Men de finner tonen bra, de to små...Og Oskar er en barnevennlig hund av de sjedne, så sånn sett er det bare velstand...Men vi kan ikke bare ha familiekos på denne bloggen! Det spilles fotball også for tiden. FK Vidar har hatt en fantastisk start på sesongen. I serien har det blitt 4 seire på de 4 første kampene, og målsforskjell 17-1 ! Utrolig sterkt, og ting tyder på at Vidar er i feil divisjon, kanskje tiden endelig er inne for opprykk til 2.divisjon? Enda mer imponerende er det at de reiste til Haugesund for første runde i cupen nå nylig, og spilte mot Vard, som kjemper i toppen av 2.divisjon. Vidar vant kampen 4-0! Og nå blir det TV-kamp i andre runde mot selveste Start, som kommer til Lassa 27.mai. Da skal Myggen løpe rundt på Vidars hjemmebane. Det blir stor stas!:)

Når det gjelder verdens vakreste fotballklubb, har det gått så det suser der også i den senere tid. Liverpool har allerede, med èn kamp igjen å spille, slått sin gamle rekord i antall poeng i en Premier League-sesong. Vi er med andre ord bedre enn på lange lange tider. Men dessverre er det fremdeles et lite stykke igjen før vi er best, United vant Premier League nå i helgen (og som den ydmyke og hederlige fotballmann jeg er, gratulerer jeg dere United-folk med en imponerende og fortjent triumf). Men Pool har absolutt noe på gang. Så bare vent til neste sesong!!

SØSKENKJÆRLIGHET. Og litt fotball...

Du er ung i dag, du er sterk i dag,
og den grønne jorden er din.
Fold dig ut som et knitrende silkeflagg
i den feiende, friske vind!

Du er full av sol og av gyllen vår,
og du kjenner de tusen sange.
Og du eier en verden av skjønne år
og av timer rike og lange.

Fold dig ut i dag mens ditt hjerte slår
og ditt sinn er en blomsterhave.
Grip din skinnende lyse vår
og livets tindrende gave!

Inger Hagerup skriver vakkert, det er sikkert.

En annen ting som er vakkert, er Liverpools offensive spill den siste tiden. På CV-en deres for den siste måneden står 4 mål mot United på Old Trafford (eller Old Toilet som noen av oss kaller Uniteds hjemmebane), 4 mål mot Chelsea på Stamford Bridge, 5 mål mot Aston Villa på Anfield, og nå sist, 4 mål mot Arsenal på Anfield denne uka. Kampen mot Arsenal var en av de beste og mest underholdende fotballkampene jeg har sett i hele mitt liv. Men jeg kjente ingen glede ved det. For Pool scoret altså 4 mål, men det holdt ikke til å vinne kampen. Det endte 4-4, og dermed er United et LANGT steg nærmere ligagullet, og dermed tangering av Pools status som mestvinnende i England med 18 ligamesterskap. Her setter Torres inn 1-1 mot Arsenal:Men heldigvis er det lysere fotballtider i vente! FK Vidar starter sin sesong i morgen med hjemmekamp mot Brodd, som vi vanligvis skal feie banen med. De fleste spår Vidar som puljevinner, for de har vært veldig bra i treningskampene i vinter. Tenk om det kunne blitt opprykk til 2.divisjon i år...

VI ER PÅ PLASS I FREDRIK STANG !

Fredag 03.april overtok vi vår nye bolig på Trones. Påsken ble preget av innflytting og utvasking av mellomstasjonen på Hana, men nå er vi kommet ganske bra i orden, og det er en god følelse å være på plass i drømmeboligen!Deilig med vedfyring, Sunniva koser seg med litt snadder fra bokhylla...Her kan vi kose oss med frokost ute i morgensolen på framsida......og så kommer solen til balkongsiden om ettermiddagen... Aksel har sin soveplass på dagtid her ute: Men, på samme måte som i Sunnivas spedbarnstid i det overstadig farlige Down Under, er det mange truende farer for en liten Fredrik Stang-beboer også...Da er det godt å ha en Labbetuss som passer på. Oskar, som kom inn i familien samme helgen som vi flyttet inn, kommer godt overens med lillebror...Aksel er to måneder gammel nå, og godt fornøyd med livet så langt, later det til. Han er mye roligere enn Sunniva var de første månedene, kanskje fordi han har adskillig mindre stressede foreldre enn storesøster hadde nede i Perth for to år siden...TV- og stereokroken er også kommet opp å gå. Gullfint! :) Enda en brikke som er kommet på plass, er at pappa har fått jobben som misjonskonsulent i Stavanger Bispedømme. Denne jobben handler om kirkens internasjonale fokus. 6 av misjonsorganisasjonene samarbeider med Stavanger Bispedømme om å spre misjonsengasjement i bispedømmets menigheter, blant annet gjennom menighetenes misjonsavtaler. Misjonskonsulenten jobber med å inspirere menighetene til misjon, og har dessuten ansvar for å holde relasjonen varm mellom Stavanger bispedømme og vårt samarbeidsbispedømme i Sør-Afrika (det blir garantert tur på meg ned dit om ikke alt for lenge:) ). Jeg begynner i stillingen i august, og skal bruke tiden frem til det til å avslutte skikkelig i Gand. På hjemmebane har dette den gledelige konsekvens at pappa får flere kvelder og helger sammen med mamma og med sine søte små...Bloggpostene bør komme oftere nå, når vi endelig har internett i heimen igjen for første gang siden februar. Men jeg lover ingenting i disse travle 2-barnstider:) Sjalabais til neste gang!