tirsdag 6. oktober 2009

SØR-AMERIKA ER LIKE RUNDT HJØRNET !

På fredag setter Gunther seg på flyet og drar på en drøyt 2 uker lang reise i Sør-Amerika. Bakgrunnen for dette er den nye jobben som misjonskonsulent på bispedømmekontoret. Der jobber jeg bl.a. med å fremme misjonsengasjementet i bispedømmets menigheter på vegne av 6 misjonsorganisasjoner. Sammen med bl.a. 5 misjonskonsulentkolleger fra de andre bispedømmene er jeg blitt invitert på en tur til Sør-Amerika for å se på arbeidet til 3 av disse misjonsorganisasjonene. Her kommer en liten presentasjon av noe av det jeg har foran meg, når jeg er tilbake kommer det en dugelig rapport med egne bilder (bildene på denne bloggposten er fra organisasjonenes nettsider). Fredag klokken kvart på 5 lokal tid lander vi i Sao Paulo:Brasil er Sør-Amerikas største stat, både i areal (8.511.965 kvadratkilometer) og i folketall (198.739.269 mennesker). Det offisielle språket er portugisisk, og landet har vært uavhengig (fra Portugal) siden 1822.De første to dagene blir vi værende i Sao Paulo, og blir kjent med Misjonsalliansens arbeid der. Misjonsalliansen er en diakonal misjonsorganisasjon som driver et omfattende arbeid blant fattige og marginaliserte mennesker i Asia, Sør- Amerika og Afrika. Deres mål er at fattige og diskriminerte skal få møte Jesu kjærlighet i ord og handling. I Sao Paulo driver Misjonsalliansen blant annet et dagsenter i slummen som tilbyr undervisning og trygghet for fattige barn mens foreldrene deres er på jobb. For mange er alternativet å sitte innelåst hjemme eller henge i gatene. Denne familien, som er knyttet til dagsenteret, bor i et brakkehus i slummen.Nå har brasilianske myndigheter besluttet å jevne hele området med jorden for å bygge ny vei. Familien må finne seg et nytt sted å bo, og avstanden til dagsenteret blir dermed for stor til at barna kan fortsette i prosjektet. Det kan virke som om elendigheten ikke vil ta noen ende for mennesker i slummen i brasilianske storbyer, men Misjonsalliansen har vist gang på gang at det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørket.Etter 2 dager med Misjonsalliansen i Sao Paulo tar vi nattbussen i 6 timer retning sørvest, til Curitiba.Resten av Brasil-oppholdet skal vi bli kjent med Det Norske Misjonselskap (NMS) sitt arbeid i Brasil. NMS er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og et redskap for å realisere denne kirkens misjonsoppdrag. NMS arbeider i dag sammen med kirker og organisasjoner på fire kontinent og har ca 100 misjonærer utsendt. Deres visjon er en levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.I Brasil samarbeider NMS med en av de nasjonale lutherske kirkene, Igreja Evangélica de Confissão Luterana no Brasil (IECLB). Innenfor denne kirken finnes en misjonsbevegelse som kalles Missaõ Zero som NMS samarbeider nært med, og de har base i Curitiba. Vi blir i denne byen i to dager. Vi skal også delta på en nasjonal kirkekonferanse der i byen, og forhåpentligvis hilse på ledelsen i IECLB. Etter dette tar vi fly et stykke nordover i landet, for å se på nært hold menighetsplantingene som NMS og Missaõ Zero er innvolvert i på steder som Santa Fè do Sul og Aparecida do Taboado. Deretter er det å fly til Sao Paulo igjen.

Klokken 7 om morgenen lørdag 17.oktober, etter en drøy uke i Brasil, setter vi oss på flyet tvers over det søramerikanse kontinentet, til Guayaquil i Ecuador:Dette landet er MYE mindre enn Brasil, 283.560 kvadratkilometer, og har 14.573.101 innbyggere. Det offisielle språket er spansk, og landet ble uavhengig (fra Spania) i 1822 (samme år som Brasil).I Guayaquil skal vi se på Misjonsalliansen sitt arbeid, som nok blir mye av det samme som jeg fikk se da jeg i januar 2005 besøkte Petrin Langeland som var volontør for Misjonsalliansen den gangen. Det betyr i såfall nye besøk inn i slummen, blant annet til det flotte skolearbeidet misjonen er med på der.Men en ting vi skal se på som jeg ikke så sist, er Fotball krysser grenser. Målet er å gi barn og unge et godt fritidstilbud. Det er et stort behov for sunne fritidsaktiviteter blant barn og ungdom i slummen, og fotballinteressen i Ecuador er enorm. Aktuelle temaer som ernæring, helse, holdninger, narkotika- og alkoholmisbruk og vold og problemer i familien blir tatt opp med barna.Til sammen skal vi ha 3 dager med Misjonsalliansen i Guayaquil. Men midt i Ecuador-oppholdet tar vi turen opp i Andes-fjellene, til byene Cañar og Cuenca, for å bli kjent med Normisjons arbeid blant indianerne. Normisjon er den tredje av de 6 organisasjonene som misjonskonsulentene jobber med som vi besøker på turen. Normisjon har som mål å nå de unådde i Norge og resten av verden med det kristne budskapet og gjøre mennesker til etterfølgere av Jesus.Etter enda noen dager i Guayaquil sammen med både Misjonsalliansen og Normisjon, reiser vi fra Ecuador om morgenen lørdag 24.oktober. Jeg er hjemme søndag kl 11 om formiddagen. Dette skal bli en FANTASTISK spennende tur, men det blir deilig å komme hjem igjen til disse folkene:

lørdag 19. september 2009

BLANT SAUER OG GEITER VED GJESDAL SPINNERI

Forige søndag kom endelig noen av de deilige solfylte sensommer dagene (som i år heller må settes på kontoen for tidlig høst), og vi benyttet dagen etter gudstjenesten til å kjøre til Gjesdal spinneri. Gunther kan vel knapt tenke seg noen kjedeligere butikk enn dette, men de har god komlemiddag, is, og et fint område på baksiden der vi kommer oss ut i finfin natur med barnevogn. Og ikke minst, sauene her må vel være de tammeste Sunniva noen gang har støtt på...Aksel slappet for det meste av i vogna si......mens Sunniva var høyt og lavt som vanlig...Oskar måtte passes nøye på i dette sauerike området...Høsten er Jeanettes yndlings-årstid...Sunniva er sliten etter turen, og får haik av lillebror......og på veien tilbake kommer geitene for å hilse på, tamme som i en dyrepark...Til og med tamme nok til å gå og hilse på bikkja!En finfin søndag dette, som dere forstår.

Men vi må over til noe helt annet: 9.oktober reiser Gunther på en drøyt to ukers tur til Sør-Amerika, sammen med misjonskonsulent-kolleger fra andre bispedømmer. I en forhåndsomtale-blogg like før reisen kommer vi rikelig tilbake til det, det vi skal fokusere på her, er at et helt nytt land skal besøkes. Vi reiser til Brasil og Ecuador, sistnevnte har jeg vært i før, men Brasil blir et nytt bekjentskap, og dermed et nytt "landpoeng". Hvor mange land har du vært i? Det er alltid artig å telle over, og konkurrere med dem du har rundt deg. Reglene er enkle: du får et poeng for hvert land du har vært i. Betingelsene er at det er et selvstendig land (Skottland gir f.eks. ikke nytt landpoeng hvis du allerede har vært i England), og det holder ikke at du har vært på flyplassen, du må ha vært utenfor flyplassområdet. Så nå er det bare å telle. Her kommer min liste, med en kort kommentar til hvert land:

1. Tyskland (eller Vest-Tyskland, der jeg er født og bodde 5 år)

2. Nederland (første besøk var en båtferie da jeg var ganske nyfødt)

3. Danmark (de første besøkene der var på gjennomreiser til Norge)

4. Norge (ble besøkt mange ganger før vi flyttet hit da jeg var 5 år)

5. Belgia (på ferie med familien høsten 1985)

6. Luxenbourg (overnevnte ferie i 1985)

7. Sverige (første gang på tur til Liseberg, Gøteborg sommeren 1994)

8. England (første gang på gjennomreise til Taiwan våren 1995)

9. Taiwan (som egentlig er Kina, på misjonspraksis i teologistudiet i 1995)

10. Italia (første gang på studietur med Misjonshøgskolen til Roma i 1996)

11. Vatikanstaten (er en selvstendig stat, besøkt på Roma-turer 1996 og 2001)

12. Israel (første gang vinteren 1998 på studietur med Misjonshøgskolen)

13. Egypt (turer til Sinai-fjellene på Israelsturene i 1998 og 2000)

14. Irland (første besøk der på ferie med en kompis sommeren 1998)

15. Ungarn (ferietur til Budapest sommeren 1999)

16. USA (første av hittil 3 turer til Chicago, høsten 2000)

17. Spania (Gran Canaria var første møte med staten Spania, høsten 2001)

18. Thailand (studietur med Stavanger bispedømme, vinteren 2003)

19. Ecuador (besøk til venninne som var volontør i Guayaquil, vinteren 2005)

20. Andorra (bilferie med 3 venner i Sør-Europa, sommeren 2005)

21. Frankrike (samme bilferie med 3 venner i Sør-Europa, sommeren 2005)

22. Sveits (nok en gang bilferien med 3 venner i Sør-Europa, sommeren 2005)

23. Monaco (denne 2005-bilferien bidrog dugelig til landpoeng-børsen min)

24. Australia (første tur dit april 2006 for å besøke Jeanette, som flyttet ned dit et halvt år før jeg flyttet etter).

Brasil kommer altså til å bli nummer 25 i rekken for meg. Hvor mange kom du frem til? Slår du meg? :)

Det blir som sagt mer stoff om Sør-Amerika før og etter reisen, og før den tid blir det nok noen flere bilder fra Fredrik Stangs.

søndag 13. september 2009

NYTT SPEILREFLEKS-KAMERA I HEIMEN !

Det er ikke så mye nytt å fortelle her fra Fredrik Stangs for tiden. Hverdagen preges av at Gunther har begynt i den nye jobben som Misjonskonsulent ved Stavanger Bispedømmekontor, der jeg koser meg veldig men er litt overveldet av alt det nye jeg skal sette meg inn i. Jeanette har noen måneder igjen av permisjonen (begynner på Varatun i november) og er hjemmeværende med Aksel (på fulltid) og Sunniva (på deltid, hun er 50% i barnehagen). Men Jeanette har fått en ny hobby å kose seg med: svigerfar på Tau har lånt oss speilrefleks-kameraet sitt med tilbehør, en Canon 300 D, visstnok heftige saker, og uansett MYE bedre enn det lille digitalkameraet vi har fra før. Denne bloggposten er en utstilling av Jeanettes første arbeider...Det kommer flere finfine bilder fra det nye kameraet etterhvert. Men vi skal også snart begynne å lade opp til Gunthers tur til Sør-Amerika i oktober. Jeg skal blant annet til Brasil, som blir et nytt land for meg. Dermed får jeg et nytt LANDPOENG! Hva det innebærer blir forklart i en nært forestående bloggpost. Mens du venter på den, kan du tenke igjennom hvor mange land du har vært i. Sunniva har foreløpig vært i 3...

søndag 30. august 2009

Ride ride ranke!


Det blir ikke mer bondsk enn Jærmessa på Varhaug. Blant annet skulle Miss Jæren kåres. Og da snakker vi ikke om vakre kvinner. Neida, dette er en missekonkurranse for kyr! Sunniva ville ikke klappe kua, men hun passerte en annen milepæl i livet: hun red på hest for første gang, eller rettere sagt på en shetlandsponni:

onsdag 26. august 2009

3 uker i Spania

Fra 20.juli til 10.august var adressen vår Spanias østkyst, utenfor Alicante. 3 deilige uker i solen, sammen med nær og kjær familie. Huset vi bodde i de første 2 ukene var digert og behagelig (siste uka bodde vi i et annet hus som Robbie ordnet i en annen by)...Det er Jeanettes yngste søster Silje sin samboer Robbie som er medeier i denne kåken, og som inviterte oss andre ned dit denne sommeren. Her er han på stranden ved Guardamar, hoffstranden vår de første 2 ukene, sammen med lille Oskar, som var snaut 2 måneder gammel da vi reiste ned...Silje var en glad men sliten mor disse ukene...Oskar er en deilig gutt, men han gir foreldrene mer å stri med enn vi har hatt med Sunniva og Aksel...Aksel er litt eldre, han var 5 måneder gammel da vi reiste ned, og var klar for å gjøre sin svømmebasseng-debut...Men han likte seg like godt i skyggen i barnevognen. Anne Lill, Odden, Emil og Amalie var også med til Spania, og her ser Amalie etter at Aksel har det bra i vogna si...Vi var på stranden omtrent annenhver dag de første 2 ukene...Oskar og Aksel fant tonen, det er helt sikkert. Men hvem skulle tro at Aksel var den eldste av de to søskenbarna når en ser på dette bildet?Sunniva storkoste seg i Spania. Men hun har fått en lei uvane med å stikke av fra oss hvis vi ikke følger henne med blikket 100% av tiden. Ganske slitsomt når vi var ute i store folkemengder...Småbyen vi bodde i de to første ukene heter Dolores, og vi var så heldige å bo der under avviklingen av byens årlige Fiesta, som ble et av de eksotiske høydepunktene for oss i Spania...Emil imponerer nok en gang med sin motorikk, denne gangen på en helt ekte Spansk olm-stut...Ellers blomstret søskenkjærligheten som aldri før på denne ferieturen. Det skal bli artig å følge med på hvordan relasjonen mellom våre to avkom kommer til å utvikle seg etterhvert...
Aksel er i stadig utvikling, personligheten hans blir mer og mer tydelig...Et annet høydepunkt på turen kom mot slutten, da vi reiste til den bittelille snorkleøya Isla Tabarca, en deilig plass...Her som så mange andre steder måtte the Svogers ty til en duggfrisk en i varmen...Søstrene Sisters fikk masse tid sammen disse 3 ukene, og nyter her et av de utallige kafè- og restaurant-besøkene. Men alle gode ting må ta slutt, og hjemreis og hverdag inntok oss ubønnhørlig til slutt. Men det er neppe siste gang de 3 familiene reiser på ferie sammen...