Velkommen i familien, Aksel ! :)

Alle som har opplevd det, vet det. Og de som ikke har opplevd det, har hørt
floskelen før. Men hvordan skal det ellers sies? Gleden er ubeskrivelig
stor. Lillebror kom med ekspressfart søndag 22.februar klokken 16.30,
3836 gram, 50 centimeter. Morgenen etter, da mamma og pappa spiste
frokost nede i sykehushotellets restaurant, landet navnet hans også.
Det har vært langt fremme i navnekonkuransen hele tiden, og drog til
slutt seieren i land. Morfaren til pappa het Aksel, og pappa selv har
Aksel til mellomnavn. Det er egentlig litt drøyt at pappa skal få
lillegutten oppkalt etter seg, for det er (som forrige gang) mamma som
er den store helten. Jeg må hente frem igjen ordene fra Australia-bloggen for to år siden: "Den store helten er uten tvil Jeanette. Jeg må bare ta hatten av for dere kvinner som har fått ansvaret for fødselene, vi mannfolk må nok bare ta oss en bolle." Når det er sagt, Sunnivas fødsel var en ekstremt
krevende og langvarig sak, det var litt annerledes denne gangen. Og før
noen arresterer meg og sier "det er lett for ham å si", må jeg
understreke at Jeanette selv sier at denne fødselen var en fantastisk
opplevelse...Jeanette kjente på rier tidlig søndag morgen, og vi reiste til sykehuset på
ettermiddagen. Riene kom da ca hvert 4. minutt, og begynte å bli
sterkere. Men vi følte ikke at vi hadde det travelt (rutinerte innen
dette gamet som vi var). Vi stoppet på en bensinstasjon og kjøpte avis,
og ankom føden klokken 15.30. Jordmoren var såvidt begynt på de
innledende forberedelsene, da riene plutselig ble mye sterkere og kom
hvert 2. minutt. Jordmor var ute og hentet en lege til noen
rutinekontroller, og da hun kom inn igjen, sa både hun og legen "Oj!"
De kunne se at ting var på gang. Gunther ble skyflet ut før
intimkontrollen, jeg gikk på toalettet en tur, og da jeg kom tilbake,
var de i ferd med å trille Jeanette inn på et føderom. "Hun føder!" sa
de. Vel inne på føderommet gjorde Jeanette unna 6 eller 7 pressrier,og vips, så var lillebror ute i frisk luft, mindre enn en time etter at vi ankom sykehuset!!Første filmsnutt av Aksel Mjølhus Theiss følger her:
Ikke lenge etter kom storesøster på besøk. Hun har vært hos Tante Lill og co under fødselen. Det var nok både stor stas og temmelig sjokkerende på en gang, dette her. For nå skal hun dele oppmerksomheten fra mamma og pappa som hun har vært vant med å ha alene, med en temmelig jevngod rival... Aksel har i løpet av det første døgnet også hatt masse besøk, blant annet av mormor og Tante Lill......og av farmor og onkel Sean...Vi går spennende tider i møte. Hvordan blir Aksel å ha med å gjøre om nettene? Blir det like tøffe tak de første 3 månedene som med Sunniva, da vi sov kanskje 4 timer pr. natt i gjennomsnitt? Og hvordan vil storesøster takle å ikke være alenehersker i heimen lenger? Følg med på bloggen!

Lillebror er kommet ut i dagslys!

En snau time etter at vi kom til sykehuset var lille bror født. Denne blogposten er mekket på mobiltelefon fra barselhotellet der vi overnatter. I morgen kveld kommer en adskillig grundigere blogpost skrevet hjemmefra, med bilder av lillegutten og erindringer fra fødselsforløpet. Men vi er veldig glade, og Jeanette sier hun hadde en fantastisk god fødselsopplevelse!

Da er vi i gang, dere!

Ja dere, det er en fin dag for fødsel. Søndag 22. februar, dagen før termin, kjenner Jeanette allerede i 5-tiden om morgenen at ting er i ferd med å skje. Vi hadde noen falske alarmer for et par uker siden, men dette er the real deal. Sunniva skal være hos Tante Lill mens vi er på sykehuset. Neste bloggpost blir et møte med lillebror:) Følg med!

Et nytt familiemedlem!

Neida, det er ikke lillebror som har ankommet enda, han drøyer fremdeles (èn uke til termin nå). Derimot har vi denne helgen hatt besøk av et annet nytt medlem i familien Mjølhus Theiss. Oskar har vært hos oss lørdag og søndag.Oskar er en to og et halvt år gammel blandings som har vokst opp i Stavanger hos moren til samboeren til en av Jeanettes kolleger. Da hun ble alvorlig syk, var det viktig for henne at hennes kjære Oskar havnet i gode hender. Nå har hun gått bort, og vi er klare til å overta Oskar når vi flytter inn i Fredrik Stangs gate. Denne helgen skulle Oskar få sine første dager med oss, for at vi skulle bli bedre kjent...Oskar fant seg godt til rette hos oss, så det ut til. Vi lot ham slappe av
noen timer sammen med Jeanette og Gunther i leiligheten til å begynne
med, mens Sunniva var hos familien Njå...Så var det tid for Sunniva til å treffe den nye bestevennen sin. Vi tok
Oskar med hjem til Onkel Are og Tante Lill, der det første møtet mellom
Sunniva og Oskar så slik ut:

Tydeligvis kommer Oskar også til å trives hos Tante Lill og co...Så var det tid for en liten luftetur, til akebakken der vi helt sikkert kommer til å gå masse tur med Oskar når vi flytter inn i Fredrik Stang.Pappa hadde egentlig tenkt å ta Sunniva med i svømmehallen, men Oskar stjal hele oppmerksomheten denne lørdagen. Derfor må pappa vente en uke med å vise frem for de andre badegjestene hva de siste ukenes knallharde styrketrening har gjort med kroppen hans...Vel hjemme i Hovemarka, og Oskar ser ut til å kose seg med sin nye famile...Den eneste i familien Mjølhus Theiss som kunne styre sin begeistring for det nye medlemmet, var pus. Hun gjemte seg under mamma og pappa sin seng fra første øyeblikk, og da pappa hentet henne frem etter mange timer og hun fikk se Oskar, flippet hun fullstendig ut, og måtte bare slippes ut av huset. Der ble hun helt til Oskar var reist hjem. Da vi fikk pus inn igjen søndag kveld, virket hun fremdeles vettskremt. Dette skal bli kjekt...Søndag var det tid for en tur til Brekko igjen. Oskar storkoste seg i snøen...Også denne gangen var vi sammen med familien Njå på Brekko. Her setter Onkel Are og Amalie nedover bakken med dødsforakt:Tante Lill ser ikke ut til å ha lært noe av grisevasken hun ble utsatt for av yndlings-svogeren sist søndag. Her er det Emil som får unngjelde, mens Oskar viser sin avsky:Oskar var helt utslitt etter en lang dag i snøen, og hvilte ut før han igjen returnerte til familien til matmor, der han skal være til vi overtar ham i begynnelsen av april. Men vi regner med å ha besøk av ham et par helger til før den tid. Sunniva går veldig spennende tider i møte. Ikke bare får vi en ny hund, det er egentlig den minst dramatiske forandringen. Når som helst kommer lillebror (det er ikke utenkelig at neste bloggpost handler om ham), om to uker flytter vi ut av Hovemarka, og om halvannen måned inntar vi Fredrik Stangsgate på Trones. Det blir mye for et lite barnesinn i tiden som kommer...

Sunniva spiser kvelds hos Tante Lill og Onkel Are.

Ny Settlers-kveld hos Tante Lill og Onkel Are, Sunniva skal snart i bingen, men først en brødbit til kvelds. Ingen enkel sak å få Sunniva i bingen nå for tiden. Mye energi som skal ut på kveldstid, og hun klatrer LETT ut av senga nå.
NB! Dette var første gang vi laget en bloggpost fra mobilen! Dette innebærer at vi kan lage bloggposter når vi er ute på farten og langt borte fra pc og kamera:)

Gjensyn med Brekko

Etter en uke stinn av spennende begivenheter, som boligkjøp, jobbintervju, hundevisning og forventninger om lillebrors ankomst, kunne vi endelig slappe deilig av i helgen. Og siden snøen hadde lagt seg, og solen strålte, brukte vi søndagen på Brekko sammen med familien Njå og en del andre godtfolk. Forrige gang vi var her oppe, var da vi giftet oss, i juli 2006! Sunniva har ikke hatt så veldig mye med snø å gjøre til nå (første halvdel av livet sitt har hun bodd i et land der de omtrent ikke vet hva snø er), og hun koste seg storlig...
Tante Lill var mest opptatt av snøball- og snøvaske-krig, men da hun la seg ut med svogeren sin, med gjentatte uprovoserte snøballer, ble hun vasket ned så grundig at det ble fred og gode tider etterpå...Sunniva hadde nok ikke sett denne siden av pappa før, men hun kunne konstatere at under pappas vinger er det trygt og godt, man kødder ikke med daddy`o...Amalie imponerte stort på de nye skiene sine, hun har fått veldig bra kontroll allerede etter to dager. I dag lærte hun dessuten å koke kaffe på stormkjøkken (vi fikk ikke tak i pose-kakao på bensinstasjonen), og serverte til oss voksne...Onkel Are hviler ut etter en hard og strabasiøs økt med aking, snøballkrig, og hoppbakkebygging...En finfin dag oppe i snøen, det er sikkert og visst. Og en god oppladning foran mange store forandringer som skal skje i Sunniva sitt liv. Lillebror kommer nok til å snu livet hennes på hodet ganske så grundig, i tillegg til flytting, og hunden som snart kommer inn i familien. Hvis ikke lillebror er kommet i løpet av uka, vurderer vi å ha hunden på besøk i helgen, og hvordan det skal gå, skal bloggens lesere få grundig referert.

Fredrik Stangsgate 2C er vår !!

I går sparket vi rumpe i budrunden for det som har vært drømmeboligen vår
siden den ble lagt ut på Finn.no forrige tirsdag. Rekkehus med 109
kvadratmeters bruksareal i samme gate som vår kjære svogerfamilie Njå.
Utrolig kult! Vi var på visning på mandag ettermiddag, men vi hadde
allerede bestemt oss for å gå for denne før visningen. Prisantydningen
var på 2.2 mill, godt under vår maks-grense. Så her skulle vi vise
muskler i budrunden! Og det så ut til at det ville bli nødvendig, for
det var stinn brakke på visningen, vi gikk i stim, og et tosifret
antall rivaler satte seg opp på interesselisten. På tirsdag var det
helt stille i fjøset når det gjaldt bud, og vi valgte
sitte-på-gjerdet-første-dagen-taktikken. Onsdag morgen la vi inn bud på
2.1 mill. Vi ville ha 2 timers frist, men selger bad om frist til
klokken 3, for hun hadde undervisning hele dagen. Det gikk vi med på.
Det var taust som graven til klokken kvart på tre, da la en knølpung
inn et bud på 2.150.000. Men vi hadde taktikken klar. Smell til med
50.000 høyere med en gang, og vis dermed at vi ikke leker butikk.
Knølpungen ville ikke være med og leke med stor ball, han stakk med
halen mellom beina, og vi fikk kåken for 2.2. Deilig!!!Eneste malurt i begeret er at vi ikke får overtagelse før 3.april, en måned
etter at vi må ut fra Hovemarka. Våre gode venner Janne og Frode har
tilbydd oss å bo i deres nykjøpte bolig (som de ikke flytter inn i på
en stund), så det blir mellomstasjonen. Fredrik Stangs gate trenger
nytt elektrisk anlegg og et par andre småting, og etter hvert satser vi
på å pusse opp en del andre ting. Men du som vi gleder oss til å flytte
inn!Sunniva (som er blitt frisk, men fortsatt skal gå på pencilin til lørdag) er like glad som oss for at hun og lillebror skal få mer tumleplass:



Andre spennende ting har også skjedd denne uka:

- Gunther var på intervju tirsdag på Stavanger Bispedømmekontor i forbindelse med stillingen som sokneprest i Lura menighet. Det var 5 kvarter med grilling av 5 menn med høye stillinger i kirken i Rogaland. En krevende, men spennende opplevelse, og jeg synes det gikk bra.

- I går kveld var vi på Hundvåg og hilste på vår nye hund, Oskar! Vi glemte selvsagt kamera, så bloggleserne må smøre seg med tålmodighet. Det kommer en bloggpost om Oskar senere med hele historien, men vi kan fortelle såpass at vi falt pladask for denne sjarmøren. Vi overtar ham ved innflyttingen i Fredrik Stang.

- Vi kjøpte også barnevogn i går, en finfin sak til 2500 kroner som vi fant på Finn.no. Selgerne på Tananger var forskrekket over at vi våget å vente så lenge med å kjøpe noe så viktig:)

- Og det bringer oss til det siste, men største av alt vi har å melde på bloggen i dag: Lillebror har satt seg! For de innvidde betyr dette at hans ankomst er like rundt hjørnet. Så her er det bare å følge med på bloggen fremover, dere.