Velkommen i familien, Aksel ! :)

Alle som har opplevd det, vet det. Og de som ikke har opplevd det, har hørt
floskelen før. Men hvordan skal det ellers sies? Gleden er ubeskrivelig
stor. Lillebror kom med ekspressfart søndag 22.februar klokken 16.30,
3836 gram, 50 centimeter. Morgenen etter, da mamma og pappa spiste
frokost nede i sykehushotellets restaurant, landet navnet hans også.
Det har vært langt fremme i navnekonkuransen hele tiden, og drog til
slutt seieren i land. Morfaren til pappa het Aksel, og pappa selv har
Aksel til mellomnavn. Det er egentlig litt drøyt at pappa skal få
lillegutten oppkalt etter seg, for det er (som forrige gang) mamma som
er den store helten. Jeg må hente frem igjen ordene fra Australia-bloggen for to år siden: "Den store helten er uten tvil Jeanette. Jeg må bare ta hatten av for dere kvinner som har fått ansvaret for fødselene, vi mannfolk må nok bare ta oss en bolle." Når det er sagt, Sunnivas fødsel var en ekstremt
krevende og langvarig sak, det var litt annerledes denne gangen. Og før
noen arresterer meg og sier "det er lett for ham å si", må jeg
understreke at Jeanette selv sier at denne fødselen var en fantastisk
opplevelse...Jeanette kjente på rier tidlig søndag morgen, og vi reiste til sykehuset på
ettermiddagen. Riene kom da ca hvert 4. minutt, og begynte å bli
sterkere. Men vi følte ikke at vi hadde det travelt (rutinerte innen
dette gamet som vi var). Vi stoppet på en bensinstasjon og kjøpte avis,
og ankom føden klokken 15.30. Jordmoren var såvidt begynt på de
innledende forberedelsene, da riene plutselig ble mye sterkere og kom
hvert 2. minutt. Jordmor var ute og hentet en lege til noen
rutinekontroller, og da hun kom inn igjen, sa både hun og legen "Oj!"
De kunne se at ting var på gang. Gunther ble skyflet ut før
intimkontrollen, jeg gikk på toalettet en tur, og da jeg kom tilbake,
var de i ferd med å trille Jeanette inn på et føderom. "Hun føder!" sa
de. Vel inne på føderommet gjorde Jeanette unna 6 eller 7 pressrier,og vips, så var lillebror ute i frisk luft, mindre enn en time etter at vi ankom sykehuset!!Første filmsnutt av Aksel Mjølhus Theiss følger her:
Ikke lenge etter kom storesøster på besøk. Hun har vært hos Tante Lill og co under fødselen. Det var nok både stor stas og temmelig sjokkerende på en gang, dette her. For nå skal hun dele oppmerksomheten fra mamma og pappa som hun har vært vant med å ha alene, med en temmelig jevngod rival... Aksel har i løpet av det første døgnet også hatt masse besøk, blant annet av mormor og Tante Lill......og av farmor og onkel Sean...Vi går spennende tider i møte. Hvordan blir Aksel å ha med å gjøre om nettene? Blir det like tøffe tak de første 3 månedene som med Sunniva, da vi sov kanskje 4 timer pr. natt i gjennomsnitt? Og hvordan vil storesøster takle å ikke være alenehersker i heimen lenger? Følg med på bloggen!