www.sommerhagen.com

Sommerværet er over oss for fullt, vi får nyte det mens vi kan. Deilig er det da at vi har fått på plass så mye sommerutstyr i vår nye hage i Fredrik Stang. Sunniva har fått seg basseng, og det er greit for pappa også når han kommer hjem fra en lang dag på et glovarmt kontor. Aksel har også fått bade ute i varmen...Og så har vi fått kjøpt oss grill, og samtlige middager den siste tiden har blitt laget på den (bildet er tatt før temperaturene tok av, derfor har Jeanette mer klær på enn hun har hatt den siste uka)...Sunniva er ute i hagen hele dagene og koser seg nå for tiden...Sunniva liker veldig godt kavring i surmelk, en rett med sterke tradisjoner: Jeanette spiste dette masse som liten hjemme hos mormor på Bjergøy...Enda en ting vi har fått på plass, er hagemøbler. Og det feires med besøk av Anne Lill og Odden, til enda en runde i vår langvarige Settlers-liga. Selv om jeg har tatt på meg god-trøya og strutter av selvtillit, ble det katastrofesifre for meg denne kvelden, henholdsvis 5 og 6 poeng på de to spillene (folk som spiller Settlers vet hvor svakt dette er), jeg er SKIKKELIG ute av form for tiden, og nærmer meg tabellbunnen med stormskritt (denne elendigheten markeres med å kjøre bildet i svart-hvitt)...Men vi har ikke bare vært i hagen den siste tiden. Forrige helg parkerte vi Sunniva hos farmor og farfar, og gjorde en overnattingstur til Preikestolen Fjellstue. Aksel viser frem utsikten fra soverommet:På tur i den vakre naturen fikk han prøve ut babybjørnen skikkelig for første gang. Han lot til å kose seg...Men etter en slik økt, er det godt å koble av litt i gresset ved Preikestolhytta...Et par dager etter Preikestolhytte-helga var det tid for St.Hansfeiring på Trones. Sunniva fikk se et syn hun sent vil glemme. På skuldrene til pappa fikk hun se at et digert monster ble festet til bålet som snart skulle tennes. Det var egentlig to monster, det vil si siamesisk tvilling-monster, ryggen var felles, men de hadde hver sine armer, bein og hoder. Allerede dette var temmelig groteskt, men det skulle bli verre: Bålet ble tent, og det siamesiske monsteret tok fyr. Så datt monsteret bakover (eller forover, hvis du ser det fra det andre monsterets synsvinkel), og hang ned fra bålet etter beina. Så falt et av hodene av, og rullet brennende bortover på bakken. Så åpnet magen seg, og ut rant innvollene, som etterhvert smeltet til en lilla gørr. Til slutt falt en av armene av, og lå brennende på bakken...Dette er jo heftigere underholdning enn nazi-zombie-splatterfilmen Rød Snø. Og dette skal Sunniva se med egne øyne. Men hvis pappa lar henne se en gammel James Bond-film sammen med ham, blir det ramaskrik i heimen...Uansett, vi fortsetter å kose oss i sommerhagen, og holder dere oppdatert.

Familiefotografering

På fredag var vi hos fotograf på Kvadrat for å ta familiebilder. Det fungerer slik at hvis vi ikke er helt fornøyde tar vi nye bilder uten å betale ekstra. Og det kommer vi til å benytte oss av når det gjelder familiefotografiene, for de var ikke helt optimale.Men bildene av barna var glimrende, og de kommer til å pryde veggene våre hjemme om ikke lenge:

Aksels store dag!

07.juni ble Aksel døpt i Gand kirke, og feiret med brask og bram i Fredrik Stangs gate 2c etterpå. Dette er den store dagen som markerer Guds JA til Aksel! Korsmerket er tegnet over ham, og 3 never med vann er helt over hodet; han tilhører Jesus, han er blitt Guds barn, og Den Hellige Ånds kraft og kjærlighet vil alltid være rundt ham og i ham. Ikke småtteri dette her, og det må feires med stil!

Men først må vi koste på oss et lite Australia-flashback i denne anledningen. For det er ikke første gang vi feirer dåp i familien Mjølhus Theiss. 11.februar 2007 ble Sunniva døpt i St.John Lutheran Church i Perth. Dåpskjolen er den samme, men barna ser ganske så forskjellige ut, selv om de er søsken. Ikke så rart kanskje, Sunniva var 1 måned gammel da hun ble døpt, Aksel 3 og en halv. Sunniva har vokst en smule siden dåpen sin kan man vel si, og her sitter hun i kirken og følger med på sokneprest Ola Hunsager (Jeanette og Gunthers vigselsprest) sine innledende ord om dåpens betydning. Hun var stille, rolig, andektig og reflekterende under hele gudstjenesten (NOT!! Hun var en propell av de sjeldne, og var helt fremme ved alterringen og terroriserte menigheten midt under gudstjenesten. Prestedøtre er ofte de verste...)Vi fortsetter litt med å sammenligne de to dåpsfeiringene: I Perth hadde vi besøk av mormor og Leif da Sunniva skulle døpes, så vi hadde da litt familie med oss...Da var det adskillig mer folksomt denne gangen. Her er nesten hele gjengen samlet ved døpefonten sammen med Ola prest:Aksel var den eneste (!) av de syv (!!) dåpsbarna som gråt under dåpsliturgien (prestesønner er ofte de verste), men det betyr lite og ingenting. Det var en veldig flott opplevelse. Etter gudstjenesten samlet vi oss hjemme i Fredrik Stang, til snitter, Australia-quiz, kaker og fotografering...Meget stolte besteforeldre: Gunthers far og mor, og Jeanettes mamma og Leif:En meget sterk line-up på fadderrekka sikrer at Aksel får bunnsolid oppfølging: våre gode venner Roar og Ingvild avbrøt sin flyttesjau (de flytter fra Bergen til England denne sommeren for å være med på å bygge opp en ungdomsmenighet helt fra bunnen), og kjørte med lille Marie ned fra Bergen på dagstur for å være med på dåpen og feiringen. De får følge i faddergjerningen av tante Anne Lill og onkel Odd Are, og av onkel Sean og tante Linda: Det er som nevnt et hovedpoeng ved dåpen at den markerer Guds ja til oss. Men i tillegg markerer denne dagen at Aksel har mange mennesker rundt seg som bryr seg om ham, og som kommer til å gi ham all den støtte og omsorg han trenger i årene som kommer. Det er stort å tenke på, og også dette kan bli sett på som et uttrykk for Guds godhet og omsorg for våre barn...Pappas viktigste oppgave i årene som kommer er å sørge for at lillegutten velger de riktige fotball-lagene (Liverpool og Vidar), og den korrekte musikksmaken (tung, gitarbasert rock fra 70- og 80-tallet)...Med både Gud, fotball og tungrock i bagasjen, så må det jo bli en happy fremtid for denne lille pjokken:) Tusen takk til alle dere som var med og gjorde denne dagen så bra! Gratulerer med dåpsdagen, Aksel!

Bruce Springsteen er sjefen!

Tirsdag reiste Gunther til Bergen og en fantastisk konsertopplevelse! Sjefen sjøl, Bruce Springsteen gjorde den første av to konserter på Koengen like ved Bryggen i Bergen, og jeg sluttet meg til mine gode venner fra Tau, Harald og Hans Arild, samt en kompis av dem som heter Håkon, og vi gjorde oss klare for 3 timer med rocke-kongen (de som hevder at Elvis har monopol på denne tittelen, kan ta seg et stev). Dette ble et musikkeventyr av de helt sjeldne. Hvordan den 59 år gamle skrotten klarer å levere med en så vanvittig intensitet i 3 timer er uforståelig. De allerede glimrende sangene blir spritet opp med mange hakk, og Bruce har en scene-personlighet som ganske enkelt gjør oss glade. Det var så utrolig kos. Ikke minst må det ha vært kos for småbarna som var med: en 3 år gammel jente på skuldrene til pappaen sin fikk synge inn i mikrofonen! Og en kanskje 5 år gammel jente fikk munnspillet etter at Sjefen hadde gjort The River. Jeg vet ihvertfall en ting: neste gang Bruce kommer til gamlelandet, skal pappa ta med seg både mamma, Sunniva og Aksel på konsert!

Men det var tross alt kvaliteten på konserten som var det viktigste. Høydepunktet for meg var Born to Run, som ble gjort identisk med plateversjonen, og som satt som en kule. Selv om det ikke er noen tvil om hvem som spilte hovedrollen, må vi ikke glemme The E Street Band. For en gjeng! En slik tight samspillende enhet, og en slik gnistrende spilleglede skal du lete lenge etter. Clarence Clemons på saxofon er blitt 67 år gammel, og herjer ikke rundt på scenen som før. Men han er selve definisjonen på ordet kul, og han spiller så vidunderlig vakkert. Gitarist Little Steven er Sjefens høyre hånd (selv om han står til venstre for ham på scenen), ham er det bare kjekt å se på, den tette gamle pluggen. Den store overraskelsen var den 18 år (!) gamle trommisen Jay Weinberg, som steppet inn for sin far som vanligvis trakterer trommene i E Street. Junior var helt utrolig, fjellstø og samtidig en villman som terroriserte trommeskinnene 3 timer i strekk. Og så har vi gitarist Nils Lofgren (bildet), som demonstrerte med all tydelighet at når du spiller gitar for Bruce Springsteen, så er det fordi du kan spille gitar. Soloen hans på Youngstown var uimotståelig vakker og velspilt.Dette var stor stas, det er helt sikkert. Når de 3 timene var over, visste jeg ikke hva jeg skulle si til de andre for å beskrive hva jeg syntes om opplevelsen. Og nå er jeg bare glad for at jeg fikk være med på dette.

Men en enda større opplevelse var Aksels dåp forrige søndag. Den har vi ikke laget bloggpost om enda, fordi vi venter på bildene. Men den kommer snart. Da skal vi også se på hvordan Jeanette og Aksel har hatt det i Bristol denne uka, der de sammen med Anne Lill har besøkt Silje, Robbie og ikke minst vårt nye familiemedlem, lille Oskar.

Aksel og Sunnivas femte søskenbarn er født!

26.mai kom lille Oskar til verden. Jeanettes søster Silje, som bor i Bristol sammen med sin Robbie (bloggleserne skal bli godt kjent med dem i august, når rapporten om vår Spania-ferie sammen med dem legges ut på bloggen), fødte lille Oskar tidlig om morgenen sist tirsdag. Mange gratulasjoner fra oss, vi gleder oss veldig til å bli kjent med Oskar. Fra før har Sunniva og Aksel 4 søskenbarn: Amalie, Emil, Robyn og Kristoffer. Nå er altså nummer 5 kommet til verden. Sunniva feirer gladmeldingen med jordbær...
Jepp folkens, vi har gått over i juni, og det er blitt sommer. Et av de sikreste sommertegnene er at de norske jordbærene er å finne, og det har ikke Sunniva noe imot i det hele tatt. Ellers har det ikke skjedd så mye veldig viktig siden forrige bloggpost (17.mai), men vi tar med litt småplukk mens vi venter på den store dagen 07.juni, Aksels dåp. Hagen har vært et hovedtema de siste ukene, vi håper å få den fin til dåpen. Anne Lill (Jeanettes søster) og Odd Are (svogeren vår) kom på overraskende hit-and-run besøk på skjærtorsdag og spadde opp hele hagen vår. Dermed er vi igang med å virkeliggjøre Jeanettes store drøm om å få hagen i orden så fort som mulig...Kanskje kan hagen bli fin til dåpen? Jeanette har ihvertfall fått på plass en finfin helle-sti ut til det som skal bli porten:Pappa derimot er ikke den store gartneren, det skal innrømmes. Kjekkere å drive dank i solen sammen med lillegutten...Forrige helg var vi i bryllup i Stavanger domkirke. Mette var Jeanettes studieveninne i Australia, og Christer var med henne ned, så vi ble kjent med dem begge. Bryllupet var et hyggelig gjensyn med den gamle Australia-gjengen, og minnene fra tiden Down Under strømmet på denne kvelden...Dagen etter tok Jeanette med seg ungene på dagstur til Sjernarøy. Sunniva fikk oppfylt en av sine store drømmer her i livet: å kjøre traktor!Pappa pleier å fortelle hjemme-snekrede eventyr til Sunniva, som dreier seg om ulike ting som hun blir fascinert av i hverdagen. Gravemaskinen, bossbilen og traktoren spiller ofte en hovedrolle...Så får vi se om Aksel arver Sunnivas lidenskap for tunge kjøretøy. Han har ihvertfall kommet godt igang med å sutte på ikke bare tommelen, men hele hånden...Pinsen har vært preget av fint vær og jobbing for pappa, men også litt tid ute i solen...Anne Lill og Odd Are har vært på kveldsbesøk til Settlers (som vi fire pleier å spille ca en gang i uken), og Amalie overnattet hos oss den natten. Amalie har i løpet av noen få måneder økt antallet søskenbarn hun kan skryte av fra 2 til 5...Det var litt forskjellig småplukk fra Fredrik Stangsgate. Neste bloggpost handler om den store begivenheten på søndag: Aksels dåp!