På torsdag 02.juli hadde jeg min siste arbeidsdag som ungdomsprest i Gand menighet. Det var veldig spesielt å slå av pc-en og lyset på et ryddet og tømt kontor, og ta en tur rundt i kirken for å la det synke inn at en ti og et halvt år lang epoke nå er slutt.
Jeg har kjent på det en stund at det å være ungdomsprest har sin tid. Jeg var 26 år gammel og singel da jeg begynte som ungdomsprest i Gand menighet januar 1999. Det koster litt mer nå enn det gjorde før å gå på jobb fredagskvelder og lørdagskvelder og ikke komme hjem før klokken ett på natten. Men det har vært en utrolig givende jobb å være prest for ungdommene i Gand. Det er et priveligium å jobbe med så mange unge mennesker som vil følge Jesus og bygge menighet, og se dem utvikle seg og vokse som mennesker og som kristne. Dette bildet er fra en desemberkveld i ungdomsklubben NIKKO:
Høydepunktene gjennom disse årene har vært:- å skape og gjennomføre konfirmantopplegget for 2000-kullet. Det var et kanon-år i konfirmantopplegget, og veldig mange i det kullet ble sentrale personer i ungdomsarbeidet i flere år etterpå. Jeg skal faktisk vie 2 par fra dette kullet i august!
- å organisere tur til Chicago for 20 ungdommer i 2004. Vi besøkte og lot oss inspirere av en stor menighet der i byen. Til sammen var jeg med og forberedte 5 turer til Chicago, og var med på 3 av dem selv, men denne i 2004 var et høydepunkt.
- å gjennomføre et 15 kvelders bibelkurs i skoleåret 05/06 (like før vi reiste til Australia), der jeg fikk med meg ca 25 ungdommer på en reise gjennom hele Bibelen.
Men det har vært masse annet spennende også gjennom årene. Likevel er det ingen tvil om hva jeg kommer til å savne mest når jeg nå har sluttet: det fantastiske stabs-fellesskapet i Gand. Dette bildet er fra en stabstur til England i fjor:
Staben i Gand er preget av veldig dyktige mennesker som brenner for et felles mål om å skape gode møtesteder i menigheten mellom mennesker og Gud. Videre preges staben av gode samarbeidsforhold, det er en fryd å sette seg ned og jobbe frem ting sammen med dem. Og for det tredje er det en fantastisk humor og positiv "mobbe"-kultur i staben. En gleder seg alltid til å gå på kontoret når man tenker på de folkene man møter der. Men nå er det altså over og ut, og det er ganske så vemodig. Men jeg trøster meg for det første med at vi fortsetter å ha Gand som vår menighet, hele familien skal på menighetsweekend i august, og Jeanette og jeg begynner i menighetsgruppe til høsten. Dessuten kommer jeg nok til å ha en del med staben i Gand å gjøre i min nye jobb som misjonskonsulent i Stavanger bispedømme. Vi skal få skikkelig gang på misjonsengasjementet i menigheten!
Siste bilde er fra avslutningsgudstjenesten min, der daglig leder Agnes gav meg en Liverpool-drakt som avskjedsgave. Sunniva satte sitt sterke preg på avskjedsmarkeringen, her er et kort øyeblikk der jeg fikk holde henne, resten av tiden sprang hun høyt og lavt og stjal nesten hele oppmerksomheten, mens hun kom med sin vanlige kunngjøring: "Jeg er ganske beskjeden!"
Tusen takk til alle ungdommer, stabsmedlemmer og menighetsfolk som jeg har fått arbeide sammen med og ha fellesskap med gjennom disse årene. Det har vært litt av en reise!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar