NASJONALDAG I FREDRIK STANG

Med mai kommer nasjonaldagsfeiringen, og denne gangen var det vi som skulle være vertskap for familie fra Stavanger og lenger inne i Fredrik Stangs gate. Men først gikk turen ned til Sandnes sentrum, for å se på barnetoget...
Sunniva er for liten til å gå i barnetoget: barnehagene er ikke med der, de har eget tog noen dager før. Men Sunniva har store forventninger til det som skal skje...Etter noen minutters venting, kommer barnetoget forbi. Først går speiderne som flaggbærere...Aksel er i perlehumør, og gleder seg til han er stor nok til å være med i barnetoget...Mamma har på seg bunaden for første gang siden innsettelsen av biskopen 08.november (der Gunther vekslet blikk med kong Harald)...Sunniva og Aksel venter spent på at Trones skole skal komme forbi, med Emil og Amalie i rekkene...Så kommer endelig Trones skole forbi. Men vi ser ikke noe til Emil og Amalie. De var der, fikk vi vite etterpå, men vi så dem ikke, vi var nok på for stor avstand oppe på bakken vår...Aksel har, i likhet med Sunniva, øvet masse på 17. mai-feiringen i barnehagen, så han vet hva det går i...Etter at toget hadde passert, traff vi Tante Lill og Onkel Are, som hadde stått litt lenger borte. Vi gleder oss til vi også kan vinke til barna våre som går i toget, men det er noen år til det...Men vi begynner å få noen år på baken som foreldre, vi også. Dette er Sunnivas fjerde 17.mai-feiring. Her kommer en liten føljetong om hver av dem: 2007, da Sunniva var 4 måneder gammel, feiret vi 17.mai i Perth, Australia...I 2008 ble nasjonaldagen feiret på Sjernarøy, Sunnivas første 17.mai i Norge...I 2009 var Sunniva 2 år og 4 måneder gammel da vi feiret 17.mai i Sandnes og hagen til Tante Lill og co...Og dette er altså årets 17.mai-utgave av jenta vår...Når det gjelder Aksel, er selvsagt ikke føljetongen så lang. Men dette er Aksel-utgaven fra 17.mai-feiringen i fjor, 3 måneder gammel: Og slik ser han altså ut ett år senere: Vel hjemme igjen gjør vi alt klart til feiring hjemme hos oss. Vi dekker på ute i hagen, men er litt spent på været. Det er opphold og tidvis sol, men det er en kald vind fra nord som truer idyllen...Men så lenge vi var godt kledd, gikk dette ganske så bra. Familien Njå har problemer med å holde øynene oppe i solsteiken...Amalie og Emil er godt fornøyde med innsatsen i toget...Leif tok (heldigvis) rollen som Grillmeister...Med Leif på plass ved grillen kan Sunniva og mamma slappe deilig av...Siden tyggebilder aldri blir bra, tar vi ikke med noen av dem her, men konstaterer at maten, både grillmaten til Leif, potetsalaten til mormor og kakene til Tante Lill smakte aldeles nydelig. Oskar hadde også en fortreffelig 17.mai-middag, han fikk alle beinrestene (dette skulle vise seg å være en tabbe: Da vi kom hjem fra jobb dagen etter, hadde Oskar bæsja og spydd ned stuegulvet)...Etter maten var det tid for en av Gunthers sedvanlige quiz-runder, denne gangen med damene versus mennene. Det endte utrolig nok uavgjort 42-42! Deretter var det tid for en skikkelig tradisjonell 17.mai-konkurranse på landet: Å slå spiker ned i en stubbe på færrest mulig slag. Her er det Amalie som prøver seg...Odden hadde et vannvittig press på seg i denne tevlingen. For selv om han nå jobber som eiendomsutvikler, er han forskalingssnekker av fag, og skal normalt være den suverent mest handy av oss. Han la da også hele sjela inn i å vinne...Sunniva slapp å ha et sånt press, hun kunne ta det lungt og fint, og rodde i land en hederlig plassering på resultatlista...Odden gikk litt amok da han fikk et par bom på spikeren, og måtte gi fra seg spikertronen til Leif, som tok innersvingen på oss alle ved å velge list foran muskelkraft og finslepen teknikk: Han la spikeren til rette i en sprekk som hadde utviklet seg i løpet av konkurransen, og dundret spikeren inn i stubben på 3 slag, 7 slag bedre enn andreplassen. Seieren ble under tvil godkjent, siden grillmaten hans smakte så inn i granskauen bra...Til slutt var det tid for enda en gammel ringrev blant 17.mai-konkurransene: potetløp. Nok en gang ble det en fight mellom kvinner og menn i stafett, og denne gangen stakk gutta av med seieren: Gutta ledet klart før Aksel og pappa skulle ta sisteetappen. Pappa mistet poteten stygt både en og to ganger, og en enorm sluttspurt av Amalie gjorde det mer spennende enn hva sunt er for hjerter og tynnslitte nerver, men Aksel og pappa dro det i land så vidt det var. En deilig triumf...Med det ønsker vi dere alle en fortreffelig vår. Det er som kjent litt lenger mellom hver gang bloggpostene kommer enn i storhetstiden. Men we`ll be back!