MELLOMLANDING PÅ HANA

Nå er det halvannen uke siden vi flyttet inn i Are Frodes vei 5 på Hana. Som tidligere fortalt har våre gode venner Janne og Frode vært veldig snille med oss, og lar oss bo i deres nykjøpte bolig, som de ikke flytter inn i på lenge enda, fordi de skal pusse opp. Dette er en glimrende løsning for oss den måneden vi er hjemløse. Det var en merkelig og vemodig opplevelse å flytte ut alt fra Hovemarka, vaske ut, og overlevere leiligheten til kjøperen mandag 03.mars. De dagene vi stod midt i flyttesjauen (en meget travel og slitsom periode, der flyttesjau skulle kombineres med første uke av Aksels tilværelse ute i dagslyset), bodde vi hjemme hos familien Njå, som var på vinterferie. Her fikk vi blant annet besøk av farmor og farfar fra Tau, som koste seg med barnebarna…Tante Silje var også hjemme fra Bristol i en uke for å treffe Aksel og oss andre, hun og Robbie venter selv barn i mai. Både gravide kvinner og nyfødte barn trenger mye søvn. Aksel har det helt utmerket i halsgropen til tante…Familien Njå kom hjem fra vinterferie, Emil og Tante Lill gleder seg til Aksel og resten av familien Mjølhus Theiss skal bli naboer 200 meter lenger nede i samme gate…I Are Frodes vei på Hana har vi MYE mer plass enn på de 51 kvadratene i Hovemarka. Aksel liker seg godt i sofakroken……og Sunniva har fått mye mer boltre-rom for både lek og bord-aktiviteter…Aksel sover godt utenfor stuevinduet. Legg merke til utsikten:Aksel har stort sett vært en snill gutt de første 2 ukene av livet sitt. Mamma har selvsagt masse nattevåk med amming, og pappa er litt frustrert over at Aksel er vanskeligere for ham å roe ned enn Sunniva var de første ukene. Sunniva måtte kanskje bæres noen timer hver natt, men hvis pappa gikk frem og tilbake og sang for henne, var hun i hvert fall rolig og koste seg. Aksel vil stort sett bare til puppen uansett hvor inderlig pappa prøver å synge. Her har han imidlertid funnet roen i sofaen…Men de siste dagene viser han litt tegn til at livet er mer enn pupp og søvn. Øynene er mer åpne, vi får litt mer blikkontakt, og han kan ligge og kose seg og følge med på lyder og synsinntrykk… Enda en spennende ting er hvordan Sunniva vil takle dette med å få en lillebror. Til nå har dette gått veldig bra, hun krever riktignok mye mer oppmerksomhet enn før, og viser tydelige tegn til at trass-alderen nå har begynt for alvor. Men at hun er glad i lillebror, er det ingen tvil om…Blant annet liker storesøster å synge for Aksel. Nyt dette opptaket, Sunniva Live at Hana, og en av hennes største hits, ”Snikkerboden”:
Onsdag 11. mars begynner Gunther på jobb igjen etter 2 ukers fødselspermisjon. Dette blir nok en stor utfordring for Jeanette, som skal gå hjemme med en nyfødt og en toåring. Gunther har trukket søknaden til stillingen som sokneprest på Lura (der han var med i teten til å få stillingen), på grunn av den håpløst gammeldagse boplikten for prester i statlige stillinger, som ville tvunget familien Mjølhus Theiss til å bo i et hus vi ikke vil bo i. I stedet er Gunther innkalt til et nytt intervju på bispedømmekontoret, til en veldig spennende stilling som misjonskonsulent i Stavanger Bispedømme. Her følger det ikke boplikt med, det blir tog-pendling opp til Stavanger, en glimrende løsning. Denne stillingen håper jeg inderlig at jeg får! Intervjuet er 17. mars. Og så kommer den store dagen 03. april, når vi overtar Fredrik Stangsgate 2b. Inntil da blir det begrenset med bloggposter, siden vi ikke har internett her i Are Frodes vei.